akp.no

Lønnsnemnd er
arbeidskjøpernes våpen

av Johan Petter Andresen

akp.no nr 6, 2006


Hvorfor ble det tvungen lønnsnemnd mot de bank- og forsikringsansatte? Fagforeningene hadde vært forsiktige. De tok ut relativt få i streik, nettopp for å unngå det.

Regjeringa foreslo tvungen lønnsnemnd fordi arbeidskjøperne til de bankansatte hadde varsla total utestengning fra arbeidsplassen av alle bankansatte organisert i Finansforbundet og FALO, såkalt "lockout".

Konsekvensen av en slik lockout ville være at samfunnmaskineriet gikk i stå. At arbeiderne i banksektoren (bank- og forsikringsansatte kaller seg funksjonærer, men de fleste er arbeidere som tjener til livets opphold ved å selge arbeidskrafta si til en bank eller et forsikringsselskap) har så stor betydning, viser at samfunnet vårt er blitt så integrert - så samfunnsmessig, som Marx ville ha sagt det - at det ikke lenger er mulig å ha en full konflikt på et slikt område uten at hele samfunnet går i stå.

Resultat = blåkopi!

For Ap/SV/Sp-regjeringa er den viktigste lærdommen av dette at tvungen lønnsnemnd er kjekt å ha, fordi da kan ei nemnd vedta ei løsning for partene. Men alle veit at tvungen lønnsnemnd i 98 prosent av tilfellene betyr at de vil få blåkopi av det LO- og NHO-ledelsen har blitt enige om i samarbeid med regjeringa.

Derfor er det ingen overraskelse at arbeidskjøpernes organisasjon innafor banknæringa er såre fornøyd med tvungen lønnsnemnd. Det var nettopp det de spekulerte i, når de vedtok å kjøre i gang en lockout på samtlige ansatte.

Lederne for hovedorganisasjonene (minus LO-ledelsen, som ikke lot seg intervjue av lojalitet til lønnsnemndsregjeringa og fordi LO-ledelsen reelt er enig med regjeringa) kritiserer at det ble varsla tvungen lønnsnemnd før lockouten overhode var satt i verk. Kritikken er riktig i forhold til Norges forpliktelser når det gjelder internasjonale konvensjoner. Disse åpner ikke for at staten kan stoppe en streik fordi en tror at den kan få følger. Det kan først skje når effektene har meldt seg. Likevel har denne kritikken lite for seg. For hva ville Finansforbundets ledelse ha sagt hvis regjeringa hadde varsla lønnsnemnd etter en dag eller to?

Loven beskytter arbeidskjøper

Det sentrale problemet er at lovgivninga i Norge er til for å beskytte interessene til arbeidskjøperne. Det er sjølve lovverket med fredsplikt i tariffperioden, muligheten til å bruke uhemma lockout og sammensettinga av lønnsnemndene som til sammen danner et mønster der arbeiderne taper.

Arbeiderne kan naturligvis foreslå lovendringer. For eksempel at arbeidskjøpere ikke skal ha rett til å bruke utestengning (lockout) og at arbeidere skal kunne bruke tidsavgrensa gå-sakte-aksjoner. Slike forslag bør absolutt reises, både av fagbevegelsen og av for eksempel RV. Men historia lærer oss at slike lover aldri vil få gjennomslag i kapitalistiske land uten at andre lover, som sikrer at det fortsatt er arbeidskjøperne som har overtaket, blir innført.

Samfunnsmessig styring

Bakgrunnen for at en lockout kan ha slik omfattende samfunnsmessig virkning, er altså at produksjon og distribusjon av varer og tjenester har blitt så integrert og samfunnsmessig at den eneste varige løsninga for arbeiderne er at også eiendomsretten over produksjonsmidlene blir samfunnsmessig. Vi må ha samfunnsmessig styring av produksjonen, et sosialistisk samfunn.

Altså felleseie av produksjonsmidlene, fordi det vil gi et mer demokratisk og fornuftig samfunn, der arbeiderne ikke vil måtte streike seg til å få ta del i produktivitetsbedringer (men der streikeretten vil være reell i motsetning til i dag). Et samfunn der det går an å planlegge utviklinga av økonomien - det vil si produksjon og distribusjon av varer og tjenester, ikke ut fra hva som gir størst profitt til eierne, men ut fra hva som gir størst gevinst for samfunnet som hele. Dette er den viktigste lærdommen for de bank- og forsikringsansatte i dag.


Tvungen lønnsnemnd betyr at ei egen nemnd overtar jobben med å løse en arbeidstvist. Denne kalles Rikslønnsnemnda og har en formann og åtte andre medlemmer. Formannen og fire medlemmer oppnevnes av regjeringa. Et medlem skal komme fra arbeidstakersida og et fra arbeidsgiversida. I tillegg utpeker partene i den enkelte tvist to medlemmer hver. Ved avgjørelsen deltar likevel bare fem medlemmer: de tre "nøytrale", en fra arbeidstakerne og en fra arbeidsgiverne.

Rikslønnsnemnda er oppnevnt for tre år, men tvungen lønnsnemnd i den enkelte sak må vedtas av Stortinget som egen lov. Internasjonale konvensjoner sier at det bare er adgang til å gripe inn slik i en arbeidskonflikt dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for heile eller deler av befolkninga (vitale samfunnsinteresser).

Norge er flere ganger blitt kritisert av ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, under FN) for urimelig bruk av lønnsnemnd.