akp.no

Full seier til Oddleiv Tønnessen!

Bent Endresen intervjuet av Johan Petter Andresen

akp.no nr 5, 2006


8. mai 2006 avviste Høyesteretts kjæremålsutvalg ankene fra ESS Offshore AS, Næringslivets Hovedorganisasjon og Oljeindustriens Landsforening. Ankene var knyttet til at Gulating lagmannsrett hadde bestemt at oppsigelsen av Oddleiv Tønnessen av 31. januar 2000 var ulovlig. Han ble tilkjent 100.000 kroner i oppreisning, og arbeidskjøperne måtte betale motpartens saksomkostninger på over en million kroner.

- Høyesterettsadvokat Bent Endresen, du er ansatt i Oddleivs fagforening SAFE (tidligere OFS) og har ført denne saken for de ulike rettene i seks år nå. Hvordan vil du oppsummere resultatet?

- Resultatet av saken nå når det er satt sluttstrek er jo gledelig. Men for meg er prosessen mot Tønnessen viktig og bemerkelsesverdig. De ressursene som bedriften har satt inn, er oppsiktsvekkende. Prosessen har vært en kampanje mot en av de dyktigste tillitsvalgte i Nordsjøen. Hensikten har vært åpenbar. Når Tønnessen ikke ønsket å gå over på bedriftens side og bli en del av lederteamet, skulle han ut.

Og han skulle ut, uansett hva det kostet. Det var ikke bare en oppsigelse mot Tønnessen. Bedriften har også fått NHO til å prøve å få ham kastet som tillitsvalgt etter Hovedavtalens regler om dette. Når bedriften så taper siste runde i lagmannsretten, får man i tillegg NHO til å kaste seg på anken, - selvsagt for å prøve å få tyngde bak anken for å få den inn for Høyesterett. Jeg er glad Høyesterett avviste anken. Det var viktig at anslaget mot en sentral tillitsvalgt ikke lyktes.

Mektige motstandere

- Oddleiv har ikke hatt puslete motstandere. Hva slags bedrift er ESS Offshore AS?

- ESS Offshore er en del av Compass Group, en av de største entreprenørene innen forpleiningsbransjen i verden. Selskapet er blant annet tungt inne i Irak og var indirekte foranledningen til amerikanernes angrep på Falluja. Mitt inntrykk er at vedtaket om å starte en prosess mot Oddleiv ikke ble tatt i Norge, men i andre hovedkvarter.

- Under den første rettssaken valgte bedriften å bruke en av Norges fremste advokatfirmaer og en av Norges mest anerkjente arbeidsrettsadvokater, Jan Fougner. Hvorfor brukte ikke bedriften NHO-advokater?

- Jeg vet ikke hvorfor ESS Offshore ikke ville bruke den advokattjenesten de betaler for ved sitt medlemskap i NHO. Jeg vet ikke hvorfor de i stedet valgte å gå utenfor og engasjere en "privat" advokat. Kostet dem dyrt har det i hvert fall. Men svaret må kanskje ligge i at de var redde for at de ikke ville få den beste service i NHO, at de var villige til å betale det det «beste» ville koste.

Retten til å være part

- Midt under oppsigelsessaken reiste bedriften en arbeidsrettssak mot Oddleiv og krevde han fjernet som tillitsvalgt. Han fikk heller ikke lov til å opptre som part i denne rettssaken. Hva er dette for slags rettspolitikk?

- Det var vel så kalte prosessuelle begrunnelser for at NHO mente at Tønnessen ikke skulle kunne opptre som part i en sak som var rettet mot ham. Påstanden i saken var jo at Oddleiv Tønnessen pliktet å fratre som tillitsvalgt. Det oppsiktsvekkende i denne saken er at NHO ikke ville tillate at Oddleiv Tønnessen opptrådde på egne vegne som såkalt hjelpeintervenient i sin egen sak.

Her fikk NHO stryk av arbeidsretten som ga Tønnessen denne plassen i prosessen. Men avgjørelsen til arbeidsretten ellers er vi imidlertid misfornøyd med. Vi mener at den tillitsvalgte har rett til å opptre som en part i en sak mot seg. Dette er en rett som etter min mening er vernet i menneskerettighetskonvensjoner, og vi mener at dette ville ha vært en sak som ville ha stått seg sterkt dersom vi var nødt til å gå videre med den til en internasjonal menneskerettighetsdomstol. Nå trakk jo i realiteten NHO denne saken før den var ferdig behandlet.

Stå samlet

- Det har altså vært minst tre parallelle rettssaker, som alle dreier seg om å knekke Oddleiv og få ham ut av spill som tillitsvalgt og ut av bedriften. Dere har vunnet alle de viktigste slagene. Vil dette ha betydning for andre?

- Det er jo nå godt å se at vi vant i prosessen mot Tønnessen. Det som er det negative ved en slik prosess er at det binder opp store ressurser for fagforeningen. Det legger selvsagt et stort press på den som står i skuddlinjen. Det koster mye av både tid og krefter, og det gjør det selv om sluttresultatet ble bra.

Den viktigste lærdommen er for meg at fagbevegelsen må stå samlet mot slike angrep på tillitsvalgte. De må stå samlet når prosessen pågår og ikke vente med å sende blomster og sjampanje når seieren er i havn. Det viktigste fagbevegelsen kan gjøre er å slå tilbake, slik at motparten heller ikke vinner på å lamme den tillitsvalgte og dennes forening mens prosessen går.

- En slik langvarig prosess. Hvordan har det påvirka Oddleiv?

- Oddleiv Tønnessen er en sterk person, tilsynelatende har han taklet prosessen mot seg bra. Du får heller spørre ham hvordan han har hatt det. Jeg vil tro at han også har hatt sine tunge stunder. Og jeg vil også tro at familien har hatt press på seg under veis. Bedriften har jo heller ikke hatt evne eller vilje til å skåne den.

- Bedriften greide på et tidspunkt å splitte fagforeningene. Har Oddleiv hatt støtte hos sine egne?

- Oddleiv hadde støtte i sin egen forening, og det har vært en stor styrke og støtte for ham. På bedriften er det to klubber, og Nopef-klubben har vel ikke alltid vært like sterk i sin støtte. Bedriften har selvsagt prøvd å splitte støtten til Oddleiv. På et tidspunkt i prosessen ga bedriften et "tilbud" til Oddleiv som innebar at han måtte slutte, for opplæring utenfor bedriften, uten noen returrett til bedriften. Dette var selvsagt uakseptabelt, men tilbudet var formulert på en tilslørende måte, og enkelte utenfor foreningen mente at han burde akseptere et slikt tilbud.

Et problem når en slik prosess mot en tillitsvalgt varer i sju år, er å opprettholde trykket fra klubbens og foreningens side. Når saken skyves over i rettsvesenet og tar lang tid, er det vanskelig å holdet trykket.

Kampen på arbeidsplassen

- En sak er kampen i rettssalene. En annen sak er lovverket og tolkningen av det. Det har vært forsøk på å svekke oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven, og det er stadige kampanjer fra arbeidskjøperne på dette. Domstolene lar seg vel påvirke? Hvordan ser du på forholdet mellom kampen i rettssalene og kampen om oppsigelsesvernet som står i mediene, i komiteer og i diskusjonen rundt kaffikoppen på arbeidsplassene?

- For meg er "kampen i rettssalen" sekundær i forhold til kampen på arbeidsplassen. Ofte vil det være en fordel for bedriften å skyve kampen ut fra eget område og over i rettssalen. Der står jo bedrifter sterkt med sine ressurser. Den oppsagte vil i slike situasjoner kunne stå svakt. Rettssalen er ikke arbeidsfolks arena. Jeg sier dette selv om vi vant Oddleivs sak der. Men Oddleiv hadde hele tiden støtte på arbeidsplassen, i klubben og i foreningen. Selv om saken ble vunnet i rettssalen tror jeg støtten på arbeidsplassen, og at kampen for så vidt heller aldri forlot arbeidsplassen, var avgjørende.


Hvem er Oddleiv Tønnessen?

Oddleiv Tønnessen er en konditor fra Sørlandet. Han har jobba offshore siden 1980. I 1984 ble han med i ledelsen for Cateringansattes Forening (CAF). Denne foreninga kjørte i gang streiken i 1986, som var hovedårsaken til at de forpleiningsansatte gikk fra å være de lavest lønte til å bli blant de bedre betalte i Nordsjøen. Oddleiv har også vært leder i OFS i flere omganger, etter at CAF gikk inn i OFS. OFS heter nå SAFE. Oddleiv har vært i ledelsen for SAFE-klubben i ESS Offshore i flere omganger og har vært leder de siste åra. Han er kjent som en ukorrupt mann og en dyktig tillitsvalgt. Han har vært en av de sentrale strategene i utviklinga av fagforeningenes kamp i oljesektoren.

Rettssakenes gang

Oddleiv Tønnessen ble ansatt i ESS i 1980 og har lang ansiennitet i bedriften. I 1999 ble han overført til vikarpoolen til ESS mot sin vilje. Han reiste i januar 2000 sak mot bedriften om overføringen. Ble oppsagt 31. januar 2000. Han reiste stevning mot oppsigelsen i februar 2000. Tapte saken om overføring til bedriftens vikarpool i 2003.

Under saken om den usaklige oppsigelsen reiste bedriften en arbeidsrettssak mot YS i juli 2001. De krevde at Oddleiv Tønnessen måtte fratre som tillitsvalgt fordi han var for lite samarbeidsvillig. Han krevde å være part i saken om hvorvidt han måtte fratre som tillitsvalgt eller ikke. Dette gikk NHO mot og henviste til at LO hadde godtatt en praksis der den tillitsvalgte det gjelder, ikke er part.

OFS reiste spørsmålet om at Oddleiv Tønnessen hadde rett til å være part i saken og var forbederedt på å reise en sak for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Arbeidsretten ga NHO stryk og tillot at Tønnessen var såkalt hjelpeintervenient i sin sak. NHO droppa deretter stevningen, da det var helt klart at de ikke kunne vinne fram.

I mellomtida fortsatte oppsigelsessaken. Bedriften tapte først i tingretten og dernest i lagmannsretten. Bedriften anket saken innfor Høyesterett.

Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste anken nå i mai 2006.

Dermed er dommen fra lagmannsretten rettskraftig, og bedriften har tapt på alle punkter og må betale Oddleiv Tønnessen og SAFE oppreisning og alle saksomkostninger. Over seks år med forfølgelse fra bedriftens side har endt med seier til Tønnessen og SAFE.

ESS Offshore valgte å bruke Jan Fougner og Merete Bårdsen fra et av landets fremste advokatfirmaer, Wiersholm, Mellby & Bech, i stedet for NHO. Når bedriften anka saken overfor Høyesterett etter å ha tapt i både ting- og lagmannsrett grep NHO inn på bedriftens side med en såkalt hjelpeintervensjon. Dette må sees på som et nokså desperat forsøk på å påvirke Høyesterett til å behandle saken. Heldigvis misslyktes også dette utspillet.