Stadig avsløres nye eksempler på hvordan utenlandske arbeidere blir innleid til norske arbeidsplasser med svært dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Fagforeningene strever med å få reelt innsyn i det som skjer. akp.no har spurt Dag Thoresen, nestleder i Heismontørenes fagforening, om hva som er bra tiltak mot sosial dumping.
- I Fellesforbundets avtale med arbeidsgiverne heter det bl.a: "Bedriftens ledelse skal på forlangende godtgjøre overfor de tillitsvalgte at innleid arbeidskraft og underleverandører har ordnete lønns- og arbeidsvilkår." Da er det blitt innsynsrett?
- Reelt innsyn krever at du får se timelister og lønnsslipper. Men det får vi ikke. Bedriften skal bare gjøre sannsynlig at det den sier er riktig. Men det er en kjent sak at firmaer som leier ut arbeidskraft kan operere med tre ulike opplysninger. Den polske arbeideren kan få 50 kroner timen reelt, til polske myndigheter blir det opplyst 14 kroner, mens myndighetene i Norge (og tillitsvalgte ved bedriften) får vite at lønna er 126 kroner timen.
Timelister er også viktig, ikke bare lønnsslippen. For hvor mange timers arbeid skjuler det seg bak en tilsynelatende god lønnsutbetaling?
- Hvordan får fagforeninga greie på fakta?
- Du må bli kjent med arbeiderne. Ikke ved å komme som et fagforeningspoliti. Hvis folka har fått beskjed om å ikke snakke i tillegg, må du slite litt. Men utgangspunktet er at du må bli kjent med dem på en ålreit måte, så de får tillit til deg og fagforeninga.
- Tjenestedirektivet til EU, hvordan vil det virke inn?
- Målet med tjenestedirektivet er å gjøre det lettere å drive med sosial dumping. Loven om allmenngjøring vil bli satt under press, vi kan bli nødt til å forsvare den. Et norsk veto mot tjenestedirektivet er veldig viktig.
- Før EØS-avtalen ble Utlendingsforskriften brukt. Den sa at hvis du var utlending og ikke spesialist, så hadde du krav på tarifflønn. Så kom EØS-avtalen. En overgangsregel sier at du fortsatt skal ha tarifflønn hvis du er én person som kommer for deg sjøl. Men når det gjelder import av grupper med arbeidere, gjelder ikke lenger regelen om at du skal ha tarifflønn. En viktig grunn for EUs utvidelse østover var jo å få tak i billig arbeidskraft. EØS-avtalen har ført til press på norske lønns- og arbeidsforhold.
- En får inntrykk av at sosial dumping bare skjer på mannsdominerte arbeidsplasser som verft og byggebransjen.
- Det skjer også i kvinnedominerte yrker. Hos kabinpersonalet på flyene, i hotell- og restaurantbransjen, på mange områder innafor tjenestesektoren. Der er det mange små arbeidsplasser. Mange er ikke fagorganisert. Kanskje det ville være lurt å allmenngjøre tariffen på et område, slik at alle får samme lønn. Det vil antakelig bety høyere lønn for mange - også de norske.
- Et motargument mot allmenngjøring av tariffavtaler er at folk ikke trenger å være fagorganisert.
- Det er en vurdering hver enkelt fagforening må gjøre. Jeg tror det er bedre at fagforeninga tar tak i dette. Det er når den gjør noe aktivt for å bedre forholda, at den får tilslutning. Vår fagforening streika i fem måneder mot sosial dumping for to år sia, og vi mener også at allmenngjøring av tariffavtaler kan være et godt virkemiddel. Vi har ikke svekka tilslutninga til fagforeninga på grunn av dette. Fagforeningene må engasjere seg i kampen mot sosial dumping for å beholde medlemmene sine, og de må rekruttere de utenlandske arbeiderne. Dessuten er det ikke hele tariffavtalen som blir allmenngjort, så de fagorganiserte har flere goder enn de uorganiserte.
- Hva skjer der det er så mange innleide, at de organiserte blir i mindretall?
- Dersom de organiserte er i mindretall, vil det bli vanskelig å kreve at akkorder og tariffer følges, og ved streik vil flertallet jobbe videre. Dermed svekkes alles rettigheter og ingen kan presse lønn og arbeidsforhold oppover. Det blir et hardt press på de organiserte for å få ned prisen på arbeidskrafta. Dette viser at innleie kan være et effektivt middel til å få fagforeninger og avtaler til å fordufte. Derfor er loven om allmenngjøring viktig.
Dessuten må fagforeningene få med de utenlandske arbeiderne som medlemmer! Det burde være mulig med ei korttidsorganisering med billigere kontingent. Billigere fordi en ikke får langsiktige ting som forsikringsavtaler. Da ville det være lettere å hjelpe dem. Det er ikke mulig nå, det er alt eller ingenting.
Hvis utenlandske arbeidere jobber sammen med norske, kan de kreve samme lønn med henvisning til arbeidsmiljøloven. Det er en anti-diskrimineringsregel. Men uten ei fagforening i ryggen er dette vanskeligere.
Dag Thoresen legger til: - Det heter ikke dømphuske! Og det heter ikke "det er en dømp i veien". Og du blir ikke dømpa av kjæresten. Det heter dumphuske, uttalt med o, og dump i veien, også uttalt med o, og du blir dumpa med o. Sosial dumping uttales med o. Dumping er et norsk ord!
Tariff betyr pris. En tariffavtale er en avtale om minimumsprisen på arbeidskrafta, dvs lønn og andre goder, og gjelder for alle organiserte. Den hindrer arbeiderne i å konkurrere med hverandre om å få arbeid ved å tilby arbeidskrafta si til en lavere pris.
Om en tariffavtale skal allmenngjøres, vedtas av tariffnemnda. Et krav er at det er sannsynliggjort at det foregår sosial dumping i bransjen. I dag er det bare tre slike allmenngjorte avtaler: Bygg og anlegg i Oslofjordområdet, bygg og anlegg på Vestlandet og en del petroleumsvirksomheter på land. NHO er mot loven om allmenngjøring.
Eksempel: Fra forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser i Osloregionen.
Forskriften gjelder for faglærte og ufaglærte arbeidstakere på byggeplasser som utfører:
Arbeidstakere som utfører bygningsarbeid skal minst ha en lønn per time på 132,25 kr for faglærte, 123 kr for faglærte med minst ett års praksis som bygningsarbeider og 118 kr for ufaglærte.
(Tallene gjelder hvis tariffavtalen som de har forhandla om nå, blir vedtatt.)