31. mars, under tarifforhandlingene, sendte Jens Stoltenberg et brev til LO og NHO der han sa at AFP-ordninga i sin nåværende form skal avvikles i 2010. Men LO-kongressen i mai 2005 var utvedydig: AFP-ordninga må ligge fast.
Motstanderne av pensjonsreformen sa hele tida: Si nei! Stem mot! Reformen vil knuse AFP-ordninga. Ganske enkelt fordi målet med reformen er at folk skal jobbe lenger og få mindre i pensjon. Svart på hvitt står det i pensjonsforliket at det skal lønne seg å jobbe lenger, og at de som går av tidligere, må ta den økonomiske belastninga for det.
Flertallet på LO-kongressen stemte ja til reformen, men sa: "Det er en absolutt forutsetning at AFP opprettholdes. ... En heving av normal pensjonsalder må innebære at AFP-perioden forlenges tilsvarende." Arbeiderpartiets ledelse gjorde en innsats for at folk skulle tro at AFP var sikra med dem ved roret.
Men det var aldri meninga. Allerede i oktober i fjor varsla Kjell Bjørndalen, leder i Fellesforbundet og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, at AFP ikke lenger kan gjelde alle, ettersom pensjonsalderen da vil bli senka, noe han er mot. Han er jo for pensjonsreformen. Han sa at tidligpensjonen kan bli en del av folketrygdas alderspensjoner. Oversatt betyr dette en behovsprøvd tidligpensjon, som du søker om gjennom trygdesystemet og som er økonomisk dårligere. Dette er også varsla i pensjonsforliket. Og i erklæringa fra Soria Moria er AFP ikke nevnt med et ord.
Den endelige utforminga av førtidspensjonen kommer til å skje i 2007. Dermed er det ved årets tariffoppgjør at en kan få løfter, slik at AFP sikres i det pensjonsforliket som da kommer.
På Trondheimskonferansen i år, der 450 fagorganiserte var samla, sa Arne Byrkjeflot, LO-leder i Trondheim, at kravet må være: AFP-ordninga videreføres fra fylte 62 år til pensjonsalder oppnås, også om denne økes. Den pensjonen som gis ved oppnådd pensjonsalder, skal være den samme som en ville hatt om en fortsatte i full jobb. Regjeringa må garantere dette ved tariffoppgjøret i 2006.
I stedet kom altså et brev om at AFP skal avvikles slik den er i dag, det skal lages ei ny ordning som «bygger på AFP», men som skal tilpasses pensjonsreformens mål: "Regjeringen forutsetter at prosessen med å komme fram til en tilpasning av AFP-ordningen må være sluttført så tidlig at arbeidstakerne i rimelig tid kan forberede seg på et tilpasset system, og slik at det er tid til lovmessige og systemmessige tilpasninger før ny folketrygd innføres i 2010."
Fellesforbundet og NHO tok disse formuleringene inn i sin protokoll i tarifforhandlingene, og legger til: "Dette tilsier at partene bør drøfte de praktiske tilpasninger i 2008." Og så anbefalte flertallet resultatet. Her oppgis AFP uten kamp!
Det må reises en sterk bevegelse for å forsvare AFP slik den er i dag. Ellers vil den forsvinne. Det vil ikke lenger bli mulig å forlate arbeidslivet stående – uten å bli mye fattigere.
Avtalefesta pensjon (AFP) betyr at du kan gå av med pensjon når du er 62 år, uten å tape på det som pensjonist, hvis du mener du er for sliten til å fortsette. De fleste ønsker og klarer å fortsette; det er bare 34.000 AFP-pensjonister. AFP er et spleiselag, en avtale som kan sies opp, mellom arbeidstakerne (som har redusert sine lønnskrav), arbeidsgiverne og staten. Statens viktigste bidrag er at folk får opptjene pensjonspoeng fra 62 til 67 år, som AFP-pensjonister. De taper altså ingenting. En kan være utslitt uten samtidig å bli mye fattigere.
Brevet fra Jens Stoltenberg 31. mars 2006: Se her.