Helseforetak fører til privatisering

Til innholdslista for akp.no nr 5, 2005 ||| Til AKP si heimeside

Lokale sjukehus i fare ||| Folkebevegelse for lokalsjukehus ||| Visjoner og slagord


Arbeiderpartiregjeringa innførte fra 1. januar 2002 den såkalte sjukehusreformen.

Regjeringa: "Helseforetakenes rolle er å sørge for best mulig drift av egne virksomheter. Helseforetakene kan produsere tjenestene selv, eller kjøpe nødvendige tjenester av andre tjenesteytere, for eksempel spesialister, laboratorier eller private sykehus." Omskrevet til vanlig norsk: Private sjukehus er helt ok.

Sjukehusa vurderes ut fra om de "bedriftsøkonomisk lønnsomme". Kriteriene burde være folks behov og hvordan helsevesenet klarer å hjelpe dem. Men slik er det ikke. I stedet sørger staten for at det kommer for lite penger til helseforetaka. I 2003 var underskuddet på 4 milliarder, og det har økt hele tida. Svaret fra den samme staten er at da må sjukehusa bli mer "effektive", dvs spare penger. Dermed selges sjukehusbygninger, og det blir nedlegging av avdelinger og av hele sjukehus.

Det private markedet har økt voldsomt. Det var også meninga. Helseforetaka gir penger til private sjukehus for at de skal utføre operasjoner, i stedet for at sjukehuset gjør det sjøl til en billigere penge. Privatisering av offentlige tjenester lages for at privat kapital skal dannes eller øke ved hjelp av offentlige penger.

Helseforetaka fikk en ny styringsform. Politikerne ble kastet ut av styrene. Fagforeningene fikk redusert sin innflytelse. Foretaka ledes som om de var private bedrifter med kortsiktig lønnsomhet som mål.


Lokale sjukehus i fare

Intervju med Frode Bygdnes, representant for RV i kommunestyret i Harstad
og i fylkestinget for Troms, medlem av sentralstyret i AKP

Privatisering av helsetjenestene går for sakte i nord. "Helse Nord" finner derfor nye måter å kvitte seg med oppgaver på. Å flytte helsetjenesten fra lokalsjukehusa til kommunene er først og fremst økonomisk motivert. Resultatet blir nedlegging av lokale sjukehus.

akp.no: Hvorfor er så mange lokalsjukehus trua?

Frode Bygdnes: Privatiseringa går mer på skinner i sør. Der gjøres over 10 prosent av operasjonene i private klinikker. Med bare 212 kirurgiske inngrep i private klinikker i nord, er det ikke nok mat for de private (tall fra 2003). Lojaliteten til lokalsjukehuset er nok også større i nord. Derfor: Helse Nord er den "minst effektive", ut fra kriteriet om å kutte kostnadene.

Derfor har Helse Nord laga sin egen strategi. Den er slik: Når de ikke kan privatisere, skal de lempe forpliktelsene for helsepolitikken over på kommunene. Helse Nord har laget en rapport med tittelen "Desentralisering av spesialisthelsetjenester i Helse Nord". Strategien der er å skyve ansvaret nedover, men samtidig bli sittende med den faglige styringa. Spesialisthelsetjenesten skal nå legge premissene for primærhelsetjenesten.

"Helsemarkedet"

Helse Nord har analysert markedet. De ser at de store, voksende gruppene er

Dette er tunge pasienter som Helse Nord er redd for å få inn i sitt system. De er nemlig ressurskrevende. Hvis de kan få disse pasientene til å bli i primærhelsetjenesten, vil kostnadene kunne bli kommunene sitt ansvar. Derfor har de tenkt at disse skal behandles i kommunale sjukestuer. Det må dermed etableres sjukestuer i kommuner som ikke har lokalsjukehus.

akp.no: Blir ikke dette veldig dyrt for det lokale leddet?

FB: Helse Nord vil gjennom spesialisthelsetjenesten legge føringer for hvordan strukturen rundt ei sjukestue skal være. Kommunene vil bli pålagt å investere i teknisk utstyr for telemedisin, videokonferanser og opplæring av personell. Videre vil Helse Nord kunne selge tjenester og veiledning til kommunene.

Fra lokalt til sentralt

Helse Nord sier de skal hjelpe kommunene med å få mer penger fra staten. Det viser at Helse Nord ikke har tenkt å betale det nye som skal settes i gang, men kommunene tror det. På side 17 i høringsnotatet ("Desentralisering ..." som nevnt over) står det at tiltaka "ikke skal bidra til å øke det samlede volum av tjenester". Denne oppbygginga av primærhelsetjenesten skal altså ikke føre til økt kapasitet. Samtidig sier de at de må styrke basisplassene hos Helse Nord, som blant annet vil si Universitetssjukehuset i Nord-Norge (UNN). Enkel matematikk viser da at denne satsinga skal tas fra de lokale sjukehusa. Det betyr at lokalsjukehusa i Kirkenes, Hammerfest, Harstad, Narvik, Stokmarknes, Gravdal, Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen blir strippa.

Medisinske sentre er "inne"

akp.no: Hva skal de lokale sentrene gjøre?

FB: Rapporten fra nasjonal gruppe for samhandling og desentralisering, oppnevnt av de regionale helseforetaka sjøl, plasserer institusjonstypene langs en akse med spisskompetanse øverst og breddekompetanse nederst. På denne aksen deles sjukehusa opp i regionsjukehus, sentralsjukehus, lokalsjukehus og nærsjukehus. I tillegg innføres begrep som distriktsmedisinske sentre (DMS) med og uten dagkirurgi.

DMS-ene skal, som legevaktene, være kommunenes eieransvar. I den nasjonale helseplanen stopper helseforetakas faglige ansvar ved legevakta. Dette faglige ansvaret skal også omfatte de kommunale sjukestuene. Helseforetaka tar over styringa av helsetjenestene på alle nivå, men lar kommunene få regninga. Oppgaver skal gå fra sentralt til lokalt. Penger skal gå fra lokalt til sentralt.

Lokalsjukehus er "ute"

akp.no: Hva skjer med lokalsjukehusa?

FB: I forbindelse med planer om nybygg for Stokmarknes sjukehus, kan det se ut som om de nå har tenkt å bygge et DMS i stedet for et lokalsjukehus. Innsparingene er hardest på lokalsjukehusa. Alt tyder på at Helse Nord er i ferd med å ribbe lokalsjukehusa for innholdet, nettopp for å omgjøre dem til distriktsmedisinske sentre. Og det ser ut til at fagmiljøene først merker og reagerer på denne utviklinga. Derfor kan en se at det største problemet nå er rekruttering av fagfolk. Uten faglig innhold er grunnlaget for lokalsjukehusa borte.

Går denne strategien igjennom, er alle lokalsjukehus i landet trua. Vertskommunene bør spesielt være på banen for å sikre at lokalsjukehusets innhold opprettholdes, slik at de ikke bare står igjen med et DMS, som de sjøl vil komme til å få det økonomiske ansvaret for.

Signalene er at folk sitt helsetilbud blir avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Dette er en ny helsereform som har det til felles med de andre reformene, at kommuner blir pålagt økonomiske forpliktelser uten at pengene følger med. Dette er et nytt tiltak til å redusere velferdsgodene våre. Og reformen er så dramatisk at den vil overdøve alle rop om evaluering av helsereformen.

Ta kampen inn i Stortinget

akp.no: Hva kan gjøres?

FB: Den nasjonale helseplanen er utarbeida av de regionale helseforetaka sjøl. De er ikke folkevalgte. Men så lenge departementet skal styre helseforetaka, er det helt nødvendig å konfrontere Stortinget med disse planene. Men det virker som om ingen vil ta oppgjør med at Arbeiderpartiets Tore Tønne fjerna alle folkevalgte fra styrene i helseforetaka.

Alle politikerne som i dag er på tinget, godtar planene og premissene som legges for rasering av lokalsjukehus. Til og med SV er uklar på dette, så lenge Ballo nettopp reklamerer for denne modellen i Alta. Vi trenger sårt uredde talspersoner, som kan si i fra og protestere mot de angrepa som kommer mot lokalsjukehusa. Nå er det viktig å få representanter inn på Stortinget som ikke lar seg binde av taktiske allianser og regjeringsspørsmål. Vi trenger slike som Erling Folkvord og Torstein Dahle. Vi trenger våre egne RV-ere i nord som Berit Mortensen fra Nordland og Jens Ingvald Olsen fra Troms.


Folkebevegelse for lokalsjukehus

http://www.fjordinfo.no/forsvarsjukehuset/index.html

Det er laget minst 27 støtteforeninger for lokalsjukehus rundt om i landet. Disse har organisert nettverket "Folkebevegelsen for lokalsykehusene" 23. april i år møttes 18 representanter fra 14 av støtteforeningene i Oslo. Aksjonskomiteer fra alle fem helseregionene møtte. På dette møtet vedtok Folkebevegelsen å bruke valgkampen til å synliggjøre manglende politisk styring, nedbygging av tilbud og underfinansiering i hele sjukehussektoren.

Folkeaksjonen stiller seks krav til politikerne som skal på tinget:


Visjoner og slagord ...

Noen tjener nok på sjukehusreformen. F.eks slagords- og visjonsmakerne. Her er noen eksempler: