Det nye EU:

Fri flyt som grunnlov

Intervju med Harriet Rudd

Til innholdslista for akp.no nr 7, 2004 ||| Til AKP si heimeside


EU har lagt fram forslag til ny grunnlov. Markedsliberalismen er EUs praksis i dag. Men nå skal den grunnlovsfestes og forsvares av domstolen. Grunnloven er et skritt videre i danning av EU som stat. akp.no spør Harriet Rudd, utredningsleder i Nei til EU, om noen kommentarer.

akp.no: Får Norge mer makt og innflytelse i Europa hvis vi går inn i EU?

HR: Det kommer an på hvem du snakker om. En norsk minister får sikkert en følelse av mer innflytelse. Han kan sitte på møter i Brüssel med de andre ministrene, legge fram rapporter, ta imot papirer som han skal skrive kommentarer til. Men hva skal han eller Norge kunne få mer makt til? Mye av politikken til EU er fastlagt. Som medlem vil Norge ha mindre rom for å utvikle sin egen politikk. Men litt mer makt til noen få, - ja, sikkert.

akp.no: Hva betyr forslaget til ny EU-grunnlov?

HR: Generelt kan en si at EU styrker sin makt på bekostning av medlemslandenes makt. Myndigheten til domstolen blir utvidet fra bare å gjelde de fire frihetene til å gjelde all EU-rett.

EU skal nå kunne skrive under internasjonale avtaler på vegne av medlemslandene, og uten at de enkelte landene skal godkjenne avtalen.

Presidenten skal ikke lenger rotere hver 6. måned som i dag, men fungere i fem år. Både utenriksministeren og presidenten vil styrke EU som statsdannelse.

EU har nå hatt en total gjennomgang av politikk og lover. Da er det et poeng at de hadde en anledning til å føre mer makt tilbake til medlemslandene, men tvert imot videreutviklet de EUs makt, med "mer av det samme".

EØS

akp.no: Det er ikke uvanlig å høre fra ja-hold at EØS-avtalen gir oss ordre, mens vi er uten mulighet til å påvirke EU innenfra. For eksempel ble Norge dømt til å ikke ha differensiert arbeidsgiveravgift. Derfor må vi inn i EU for å påvirke beslutningene.

HR: EU har makt på flere områder enn EØS-avtalen handler om. Som felles utenrikspolitikk og den økonomiske og monetære unionen. EU er mye mer enn EØS, og med den nye grunnloven blir forskjellen enda større når det gjelder hva EU har makt og innflytelse over.

Ikke maktfordeling

akp.no: Hvem kan bestemme lovene med den nye grunnloven?

HR: EU-parlamentet kan ikke foreslå lover. Det kan være med på å vedta lover sammen med Ministerrådet. EU-parlamentet har ingen innflytelse på Ministerrådet. I realiteten er det Ministerrådet som har avgjørende innflytelse på EUs lover.

akp.no: Et EU-parlament som ikke kan vedta lover, - bryter ikke det med prinsippet om maktfordeling?

HR: Jo. Det er et vanlig prinsipp i det som kalles demokratiske land, at det skal være et skille mellom lovgivende og utøvende makt. Stortinget skal lage lovene, ikke regjeringen. Poenget er at folk skal kunne velge dem som skal lage lovene. Regjeringen skal utøve det Stortinget bestemmer. Folk i et land må få lage sine egne lover. Folkesuverenitet og maktfordeling er derfor nedfelt i den norske grunnloven. Det nye forslaget til EU-grunnlov bygger ikke på et slikt maktfordelingsprinsipp.

Norge begrenses

akp.no: Hvem skal vedta lovene for Norge hvis Norge blir EU-medlem?

HR: Medlemskap betyr at Norges mulighet til å vedta lover på et sjølstendig grunnlag, blir sterkt begrensa. Vi skal velge representanter til et EU-parlament som ikke kan foreslå lover. Norske velgere kan ikke påvirke hvem i EU det er som skal vedta lovene, fordi det i praksis vil være de tre-fire største landene som skal gjøre det. Når politikken på de fleste områder blir lagt under EUs lovgiving og domstol, det begrense i Norges suverenitet ytterligere.

EØS fungerer svært udemokratisk for Norge. Men i stedet for å ønske seg noe som fører til mer av det samme, er det bedre å si opp EØS-avtalen og holde seg utenfor EU. Norge vil ha mye større mulighet til å føre sin egen politikk ute og hjemme uten EØS og EU!