Hovedlinjene for utviklingen av utdanningssektoren ble lagt i 1991.
Da var Gudmund Hernes (AP) utdanningsminister. Viktor Normann la fram utredninga Mot bedre vitende? (NOU 28:1991). Den handla om hvordan offentlig sektor kunne spare. Det mest betydningsfulle området var utdanning, der det kunne spares 30 milliarder kroner og mange tusen lærerårsverk, i følge Normann.
1. Få ned antall lærere slik at hver lærer hadde flere elever. Dette skulle først og fremst skje i grunnskolen.
2. Få ned den tida elever og studenter bruker når de utdanner seg. Det kalles å heve gjennomstrømningshastigheten.
Først gjennomførte de Reform 94 (R94) på videregående skole. De la ned mange linjer og satte en fire års frist for å komme igjennom. Mer teori, særlig på grunnkurs. Dette hevet gjennomstrømminga enormt. Flere ble utstøtt.
Den neste var skolereformen i grunnskolen i 1997 (L97). På ungdomstrinnet fjernet de valgfagene, som igjen fjernet mange lærere.
De lagde et system for å få studentene fortere igjennom. Undervisninga er mer skoleprega, og studentene får gradene sine på færre år. Bl.a er hovedfaget erstatta med ei kortere "masterutdanning". Universitetet får penger for hver kandidat som består eksamen.
I fjor oppløste myndighetene skoleklassene. I dag kan elevgruppa være så stor som skolen sjøl velger, og det er også lov å ta med elevene fra et annet klasssetrinn i samme gruppe. Og bestemme antall lærere sjøl.
Det er innført delvis stykkprisfinansiering. Fra å bevilge penger per klasse, bevilges nå penger per hode. Det er mye, mye billigere for staten. Skolene kan konkurrere om å kapre flest elever fra naboen. Nasjonale prøver skal vise "kvaliteten" på de ulike skolene. Alt er lagt til rette for den samme utviklinga som vi ser eksempler på bl.a. fra USA.
Sparinga er sjølsagt kamuflert med pene pedagogiske begrunnelser. Pedagogene i utdanningssystemet skal miste det økonomiske perspektivet av syne. Systemet skal bli så fint, for nå skal lærerne se hvert individ og tilpasse undervisninga til den enkelte. Men det spørs hvor lett det blir, med de store elevgruppene og den knappe tida lærerne har.