Det er et kraftig underforbruk av innvandrernes ressurser i arbeidslivet i dag. Dette er uten tvil det største problemet for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn.
Dette sier Ann Helen Aarø, jurist og ansatt ved Senter mot etnisk diskriminering, SMED. Hun har mye kunnskap om hvordan kvinner og menn med innvandrerbakgrunn blir diskriminert i arbeidslivet.
- Hvor jobber de typiske overkvalifiserte?
- For eksempel lærere som er ansatt som morsmålslærere, ingeniører som pleieassistenter og drosjesjåfører med universitetsutdannelse. Mange arbeidsledige som kommer til SMED, har universitetsutdanning. Hvis tida går uten at man får jobb, kommer man inn i et dekvalifiseringsløp, og blir stadig mindre attraktiv som arbeidssøker. Det virker som om dette rammer personer med innvandrerbakgrunn spesielt hardt.
- I forslaget til ny arbeidsmiljølov skal det bli lettere å bruke midlertidige ansettelser. Hvordan vil det virke?
- Saken har flere sider, og SMED har valgt ikke å uttale seg generelt om dette. Personer med innvandrerbakgrunn har hatt særskilt vanskelig for å få jobb. En lav terskel for å komme seg innenfor på en arbeidsplass, om enn midlertidig, kan derfor være en mulighet. Vi må ikke utelukke at en ting kan gagne ei gruppe, samtidig som det ikke gagner arbeidslivet som helhet. Samtidig er det helt klart at SMED ikke tror at løsningen på innvandreres problemer i arbeidslivet er midlertidige ansettelser.
- Den faste ansettelsen er vel det beste?
- Ja, selvsagt. Fast arbeid gir folk en mulighet til å planlegge sin tilværelse. Vi er bekymret for innvandreres svake og sårbare tilknytning til arbeidslivet. Det fører til svekking av hele sikkerhetsnettet: retten til svangerskapspermisjon, sykepenger, uføre- og alderspensjon. Fast arbeid er nødvendig for å få boliglån, og det er påvist en direkte sammenheng mellom dårlige boforhold og tilknytning til arbeidslivet. Innvandrerfamilier er ofte barnrike, og arbeidsledighet og dårlige boforhold virker selvsagt inn på barnas levekår.
- Mange opparbeider heller ikke rettigheter ...
- En som kommer hit som 30-åring kan bli ufør som 40-åring. Ti års botid er ikke nok til å opptjene en akseptabel uføretrygd, så vedkommende blir dessverre permanent sosialhjelpsmottaker. Vi må ta inn over oss den realiteten som eksisterer i Norge i dag. Voksne mennesker bosetter seg her enten fordi de søker jobb eller gifter seg. Systemet må endres til å ivareta de menneskene som til enhver tid er bosatt i Norge!
- Hvem kan komme til dere?
- Alle. Vi jobber bare med saker som handler om diskriminering. Men hvis noen har andre ting de trenger hjelp til, kan vi fortelle hvor de skal henvende seg.
- Hva er typiske saker?
- Noen mener de er forbigått ved ansettelse. Vi kan be om å få vite hvilke kvalifikasjoner de andre søkerne har, og vurdere situasjonen etter det. Det kan være lettere hvis det er en kvinne. Ved kjønnsdiskriminering kan vi gå til Likestillingsombudet. Men når det gjelder vårt felt, finnes det ikke en tilsvarende instans. Det er behov for et generelt diskrimineringsvern.
- Kom det ikke et forbud mot diskriminering i arbeidslivet første mai i år?
- Jo, det var et viktig skritt. Nå trenger vi altså et apparat som håndhever det, et ombud.
- Andre typiske saker?
- Det kan være noe som har skjedd i et jobbintervju. Arbeidssøkeren kan fortelle at arbeidsgiveren gir uttrykk for negative holdninger om søkerens religion eller bakgrunn. Da har vi konkrete holdepunkter som vi kan gå videre med. Hvis SMED ser en annonse der det står at søkeren må kunne "perfekt norsk", skriver vi til arbeidsgiver og klager. Det er i realiteten en beskjed om at folk med innvandrerbakgrunn ikke har en sjanse, og er altså en diskriminerende annonse.
- Koster det penger å komme til dere?
- SMED hjelper folk helt gratis. Staten finansier-er SMED. Ring og be om en time.