- Solidaritet med det irakiske folket!

Intervju med Arnljot Ask, leder av internasjonalt utvalg i AKP

Til innholdslista for akp.no nr 6, 2004 ||| Til AKP si heimeside


Landsmøtet i AKP sa at det er behov for en organisert solidaritetsbevegelse for det irakiske folket.

- Betyr ikke dette også å støtte tidligere Saddamtilhengere og religiøse fundamentalister?

- Det USA-støtta provisoriske administrasjonsrådet la nylig fram en meningsmåling som viste at 92 prosent av irakerne ser på USA som okkupanter. Det betyr at motstanden mot okkupasjonen springer ut fra mange miljøer. Det er nettopp motstandskampen vi støtter, sjøl om noen grupper også vil forsøke å utnytte situasjonen for egne mål. Vi støtter kampen for et fritt Irak, uten utenlandsk overstyring.

FN

- I Norge vil også flertallet ha slutt på okkupasjonen, men mange vegrer seg mot å støtte motstandskampen. Håpet er vel at FN skal gå inn og ordne opp?

- FN kan gjøre lite fordi de har akseptert USAs okkupasjon. I den siste resolusjonen godtar de USAs planer for hvordan Irak skal bli. FN-soldater vil nå med rette bli oppfatta som støtte til den USA-styrte quislingregjeringa. Mer enn 80 prosent av disse styrkene ville jo være amerikanere under USA-kommando. Motstandskampen vil da bli retta mot FN også. Når Al Brahmini, FNs sjefsforhandler i Irak, nylig trakk seg fra videre arbeid, sier det mye om den håpløse posisjonen FN har brakt seg opp i.

"Borgerkrig og kaos"

- Uten USA eller FN tror mange at det blir borgerkrig og kaos?

- Det er en gjenganger, også i Irak. Da britene okkuperte Irak for vel 80 år siden hevda de at de kom som frigjørere og skulle skape orden etter at det ottomanske styret ble styrta. Når de møtte motstand, var omkvedet at irakerne ikke kunne styre seg sjøl. Winston Churchill gikk også inn for å bruke sennepsgass mot de usiviliserte opprørerne! Historia gjentar seg på skremmende vis. Men med okkupanter går det dårlig i Irak. Motstandskampen ser ut til å forene folk.

- Hva skjer fra månedsskiftet?

- USA har satt Pentagons mann, Chalabi, på sidelinja. I stedet har de henta inn CIAs mann, Allawi. De skifter ut Bremer som USAs sjef i Irak, og setter inn John Negroponte. Han er en av de verste haukene siden Vietnam-krigen, trente bl.a. opp terrorister i Honduras på 1980-tallet. Det er han som fra 1. juli blir sjef i Bagdads USA-ambassade. Det er å gå fra vondt til verre. USA vil fortsatt ha rundt 140.000 soldater i landet. Det blir en langvarig kamp, og USAs forsøk på å legitimere okkupasjonen politisk, vil fortsatt mislykkes.

Solidaritetsarbeid

- Hva kan gjøres i Norge?

- Den breie fronten for å hente soldatene hjem må fortsette og utvides. Men det må også være noe mer. Situasjonen krever et langsiktig, organisert solidaritetsarbeid som må bygges opp. Folket i Irak lider. USA bruker samme taktikk som Israel gjør i Palestina: Kjører bulldozere gjennom hus, straffer folk kollektivt. Mange mangler både hus, strøm og klær. Medisiner mangler som under de tolv åra med sanksjoner. Flere steder kan ikke barn gå på skolen.

- Hvordan starte opp?

- Eksilirakere i Norge er i ferd med å diskutere hva slags støttearbeid som bør startes. Norske må også på banen og samarbeide med dem. I august/september planlegges det lansering av en politisk motstandsfront i Irak, med en felles politisk plattform. Det vil lette solidaritetsarbeidet i andre land, for da vil det være noe synlig vi kan støtte. Da oppfordrer jeg folk som ønsker å få slutt på USAs okkupasjon av Irak, om å danne solidaritetskomiteer over hele landet. Kampen i Irak vil få mye å si for framtida til folk flest verden over.