Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
LO-ledelsen går inn for at pensjonistene ikke lenger skal følge lønnsstiginga ellers i samfunnet, de skal bare være garantert halve reallønnsøkninga. Dette skjer etter at LOs eget pensjonistforbund for tre år siden etter mangeårig kamp greidde å få gjennomslag for at pensjonene skal følge reallønnsstigningen ellers i samfunnet. Nå går LO-ledelsen inn for at pensjonistene bare skal få halv reallønnsstiging.
LO-ledelsen godtar at pensjonene må reduseres etter hvert som levealderen øker. De foretrekker imidlertid å øke pensjonsalderen. Dersom det går slik pensjonskommisjonen tror og levealderen øker med fire år til 2050, skal pensjonsalderen økes med 2 år og 8 måneder. Men LOs forutsetning for en slik "mekanisme" er at vi får et inkluderende arbeidsliv som gjør at folk både kan og vil fortsette å jobbe lenger enn i dag. Hvor virkelighetsfjern er det mulig å bli? Har ikke våre egne ledere sett hva som skjer i arbeidslivet? Og greier ikke folk å stå så lenge, så blir pensjonen redusert, akkurat som regjeringen foreslår. Hvem hadde trodd at vi skulle oppleve at LO foreslår økt pensjonsalder?
LO-ledelsen går inn for at besteårsregelen skal erstattes med en alleårsregel. Riktignok "med sosial profil". Nå skal en få godskrevet opptjening ikke bare ved omsorgsarbeid, men også ved ufrivillig deltid, ufrivillig fravær, arbeidsledighet, midlertidig uførhet, attføring og utdanning. En slik liste vil aldri dekke alt som ligger i dagens besteårsregel, der dine 20 beste inntektsår avgjør pensjonens størrelse. Hva med skiftarbeideren som må over på dagtid og taper 60.000 året i skifttillegg? Hva med snekkeren som ikke lenger henger med i akkordlaget? Og disse særordningene er lette å fjerne når selve systemendringen er innført.
Alt i alt vil regjeringa spare 32 milliarder årlig. LO vil spare 30. LOs samfunnsavdeling har jo påvist at hele innsparingen kan erstattes med en liten skatteøkning fram til 2050 på 5 prosent, eller en promille årlig. LO har beregnet at oljefondet vil bli minst 700 milliarder større allerede i 2010 enn pensjonskommisjonen trodde. Etter handlingsregelen kan en da bruke 4 prosent i året, 28 milliarder ekstra, og hele innsparingen er gjort. Hvorfor i all verden skal LO-ledelsen hjelpe Bondevik og Foss med kutt som de sjøl mener er helt unødvendig?
Avtalefestet pensjon skal forsvares. Men hvordan kan AFP-ordninga overleve innføringen av en alleårsregel? En 62-årig AFP-pensjonist skal ha det samme i pensjon livsvarig som om hun hadde jobbet fram til hun var pensjonist. Da må en ikke bare dekke opp pensjonen fra 62 til 67 år, en må også dekke opp tapet ved manglende opptjening av pensjon i disse 5 åra. Det blir svært, svært dyrt å kompensere dette i et tariffoppgjør. Og enda verre blir det om pensjonsalderen heves til nærmere 70 år slik LO-ledelsen nå går inn for. Da blir det 8 år med pensjon og 8 år med manglende opptjening å dekke opp for. AFP-ordninga er jo stikk i strid med hele tankegangen bak pensjonsreformen, at du skal straffes på pungen for hvert år du ikke holder ut i arbeidslivet. AFP-ordninga er uforenlig med alleårsregelen.
Dersom besteårsregelen forsvinner i folketrygda er det bare et tidsspørsmål før både sluttlønnsprinsippet og 30-årsregelen forsvinner i det offentlige. Det er ikke mulig at to så innbyrdes motstridende system kan overleve side om side. Et av de viktigste målene med hele reformen er jo at det skal være lettere å flytte fra privat til offentlig og omvendt. Nå kan en jo ikke være vel bevart om en frivillig flytter fra 66 prosent av sluttlønn etter 30 år til en alleårsregel i det private?
Hvorfor kutte i Folketrygda dersom alle skal få en tjenestepensjon som skal gi 66 prosent av lønna?
Det betyr jo bare at alle kutt i folketrygda må kompenseres med økt innbetaling i private forsikringer, betalt av arbeidsgiver eller den enkelte. Dette er sløsing, siden 25 prosent av pensjonen forsvinner i administrasjon. Dette er usolidarisk, fordi noen vil falle utenfor. Dette er privatisering i stor målestokk.
LO-ledelsen har adoptert Henriette Westhrins forslag fra pensjonskommisjonen og døpt det om til Folkepensjon. Prinsippet her er at en startet på minstepensjonen (105.408 for enslige og 93.700 for ektepar). For inntekt ut over minstepensjonen får en 8,5 promille i året. Etter 40 år med 205.408 kr har en altså (105.408 pluss 40 * 0,85 % = 34 % av 100000), til sammen 139.408.
I dagens folketrygd starter på grunnbeløpet 58.778 kr, så får du 42 % av inntekten over det. Med 205.408 kr får du her 120.363.
Det betyr at Folkepensjonen gir god uttelling for lave inntekter, de som jobber fast deltid hele livet. Men besteårsregelen forsvinner og du kan ikke lenger stryke dine dårligste år, så fasiten er ikke klar.
Og systemet har et stort problem. Det blir dyrt å heve minstepensjon og det blir svært besparende å minske den. Øker du minstepensjonen i dette systemet med 10.000, vil også han som tjener 450.000, få 7.000 mer i pensjon. Øker du minstepensjonen med 10.000 i dagens system, vil du ikke få et øre mer om du tjener over 200.000.
Hovedpoenget er likevel at Folkepensjonens opptjeningssystem kan innføres uten alleårsregel. Det er bare å sette et tak på 40 år og beholde prinsippet om at det er dine beste 20 år som skal telle. Da vil en få den ønska omfordeling og en vil spare seg store problemer i kampen for AFP og bruttopensjon i offentlig sektor. Og slitne arbeidsfolk slipper å måtte velge mellom helse og lommebok, når de skal bestemme hvordan de skal avslutte sitt arbeidsliv.
| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |