Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
LO går nå inn for en alleårsregel, men det er en absolutt forutsetning at ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) videreføres minst på dagens nivå. Da må LO iallfall være hundre prosent sikre på at dette lar seg forene.
I dag dekker partene opp for AFP-pensjon i 5 år, i hovedsak dekket av arbeidsgiver, oppnådd ved tariffavtale. Av de 6 milliarder som dagens 30.000 AFP-pemnsjonister koster er statens direkte bidrag i privat sektor bare 679 millioner. Skattefordeler og opptjening av pensjonspoeng fra 62 til 67 år er anslått til litt over 300 millioner. Men grunnen til at dette er ganske så beskjedne beløp, er jo besteårsregelen. De fleste har jo allerede 20 gode år og det koster ikke så mye ekstra å gi dem pensjonsopptjening også mens de er AFP-pensjonister.
Dette blir helt annerledes med innføring av alleårsregel og delingstall. Nå er det ikke bare de fem åra fra 62 til 67 som skal kompenseres, det er også manglende opptjening i disse fem åra. Og når levealderen øker med fire år i 2050, så vil jo pensjonsalderen, med LOs velsignelse, øke med nesten tre år. Da blir det ikke fem år, men åtte år å dekke opp for, både med pensjon og manglende opptjening.
Til sammen blir dette dyrt, svært dyrt, og skal bli vanskelig å dekke opp for i et tariffoppgjør. Og i så fall bli en voldsom belastning på bedriftene. Allerede i dag er ordningen dyr og et problem ved inngåelse av tariffavtaler. I bransjer med utstrakt konkurranse med uorganiserte bedrifter, vil dette kanskje rett og slett være umulig. Et alternativ er jo at staten dekker opp for dette, men det skal ikke bli lett å få en varig ordning som i praksis opphever alleårsregelen for tariffbundne bedrifter. Husk at det samtidlig skal innføres en tjenestepensjon som, ifølge både DNA og LO-ledelsen, skal gi 66 prosent av brutto lønn også i privat sektor.
Etter min mening er det helt uforsvarlig å gå inn på en alleårsregel før dette er avklart. Det er enda en god grunn til å utsettte saken slik at den blir en del av valgkampen.