AKP-arkivet

LO og pensjonsmeldinga

av Arne Byrkjeflot

Desember 2004


Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Førstesekretær Per Gunnar Olsen i LO har bekreftet lekkasjene om at det var på gang et pensjonsforlik mellom LO og DNA. Det er kommet fram at LO-ledelsen kan tenke seg å gå med på indeksering (at pensjonsytelsene ikke lenger skal følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet og delingstallet (at pensjonene skal reduseres i takt med økning av levealderen etter fylte 67 år). Det stilles tre krav fra LO: Tjenestepensjon til alle, bevare avtalefestet pensjon og bevare bruttopensjon i offentlig sektor. I tillegg vil de ha en mer rettferdig pensjon for de lavest lønte. LOs egen argumentasjon om at reformen slett ikke er nødvendig økonomisk (kan bl.a. løses ved en liten skatteøkning på 1 til 2 promille årlig) og kravet om utsettelse til over valget, er glemt. Det er vanskelig å se noen annen grunn til dette enn å rekke en redningsplanke til DNA. Alle vet at det i praksis er umulig for regjeringa å presse gjennom en pensjonsreform uten å få med Arbeiderpartiet, og det er umulig for Arbeiderpartiet å bli med mot LOs vilje. Derfor er det heller ingen grunn til å tilgi LO-ledelsen, de kan bare si nei og det blir et valgkamptema, og sjansen for å berge folketrygda øker hundre ganger.

LO nevner ikke alleårsregelen

Det er jo litt spesielt at ledende LO-tillitsvalgte greier å omtale pensjonsmeldinga uten å nevne kjernen i hele meldinga: Alleårsregelen. LO har da også laget en høringsuttalelse som er mildest talt tvetydig. Litt merkelig når pensjonskommisjonens egne tall viser at 75 prosent av alle menn og 90 prosent av alle kvinner taper på alleårsregelen. I dag er det sånn at du må ha førti år der du har tjent mer enn grunnbeløpet i folketrygda (G) på 58.800 kroner. Så blir pensjonen beregnet ut fra de tjue beste åra. I det nye systemet tjener du opp 1,25 prosent av inntekta di for hvert år. Etter 40 år med jamn inntekt på 300.000, får du altså 40*1,25 % = 50 %, dvs 150.000 i årlig pensjon, 12.500 i måneden. Gjennomsnittlig lever en som først er blitt 67 år i 18 år til. Dermed har du altså tjent opp 150.000 i 18 år, 2,7 millioner. Velger du å ta ut pensjon fra 62 år istedenfor 67, så får du det samme over 23 år som du hadde tjent opp for å bruke i 18 år. Årlig pensjon blir altså 18/23 (delingstallet). I tillegg mister du fem års opptjening, 6,25 prosent av inntekta di. Da mister du 1.500 kr/mnd på grunn av det og får i tillegg avkortet pensjonen med 25 prosent av resten, 2.750 per måned. Da er du nede på 8.250 per måned. Godt under dagens minstepensjon. Egentlig er både avkortinga og delingstallet en følge av alleårsregelen. Det er ditt eget frie valg hvordan du vil fordele den formuen du har tjent opp, og lever ditt årskull lenger, så må du sjølsagt få mindre hvert år. Den totale summen er jo fast. Den solidariske folketrygda forvandles til en ren forsikringsordning.

Besteårsregelen er vel verdt å slåss for. Tjue gode år kan mange skaffe seg, sjøl om du jobber deltid noen år, blir permittert eller arbeidsledig, må omskolere deg, ikke lenger kan gå skift, ikke henger med i akkordlaget eller hopper av overtidsjaget. Bare det å vite at du kan gå av ved 62 år og ikke tape et øre i pensjon når du blir 67 år, er helsebot. Valgfriheten ved å velge å beholde helsa og bli minstepensjonist eller å presse seg sjøl enda noen år for å ha råd til å reise eller gaver til barnebarna, bør en faktisk spare folk for. Det er merkelig at LO sentralt ikke er i stand til å se denne åpenbare virkninga av alleårsregelen.

AFP lar seg ikke forene med alleårsregel og avkorting

Neste tariffoppgjør vil bli et oppgjør om avtalefestet pensjon, siden staten ikke har garantert ordningen lenger enn til 2007. Pensjonskommisjonen sier rett ut at ordningen må bort. Regjeringa er mer forsiktig, de sier at fagbevegelse og arbeidsgivere godt kan bli enige om å gi noe ekstra til enkelte grupper, men det skal ikke bli lett for AFP-ordninga å overleve pensjonsreformen. I dag er ordningen et spleiselag, der arbeidsgiver, fagbevegelsen (gjennom moderate lønnsoppgjør) og staten dekker regninga. En gjennomsnittlig industriarbeider får ved et sånt spleiselag 14.000 kroner per måned i fem år, totalt 840.000. Hvor mye må det kompenseres for i det nye systemet, om resultatet skal bli det samme? Først taper en 6,25 prosent av lønna, over 1.500 kroner per måned. Så får en avkortet 25 prosent, dvs 3.125 kroner per måned. I tillegg blir ikke pensjonen regulert med lønnsstigninga fram til en er 67 år, så tapet er iallfall 5.000 per måned i gjennomsnittlig 23 år. Dvs 1,38 millioner. Det blir altså over 60 prosent mer å kompensere enn i dag. Da har jeg ikke regnet noe tap på grunn av at besteårsregelen forsvinner eller for innføringa av delingstallet.

Dagens AFP-ordning med 33.000 pensjonister koster 6 milliarder, 3 milliarder i privat og 3 milliarder i det offentlige. Meldingen mener det vil bli 20.000 flere, altså en kostnad på 9,6 milliarder. På en eller annen måte må det altså kompenseres for nesten 6 milliarder ekstra, dersom pensjonsmeldingas førtidspensjon blir gjennomført.

Statens bidrag er 40 prosent av utbetalingene fra 64 til 67 år, skattelette og fortsatt opptjening i folketrygda fra 62 til 67 år. I praksis så dekker partene hele utbetalinga for 62- og 63-åringene i dag.

Dette skal bli vanskelig å løse i tariffoppgjør. Særlig siden det ikke er et oppgjør for å forbedre dagens system, men bare et forsøk på å bevare det vi har forhandlet fram. Men det er også vanskelig, fordi det å kompensere for alleårsregel strir mot selve systemet. Blant annet blir det jo nå tillatt å jobbe så mye en vil, sjøl om en har gått av med førtidspensjon. Det er ikke helt greitt å først kompensere, og så tillate at noen jobber videre og slik tjener mer enn de noensinne har gjort. Det skal også bli vanskelig for bedriftene å ta på seg forpliktelser som skal gjelde så mange år fram i tid. Det krever i så fall en fondering med store engangsbeløp.

Offentlig bruttopensjon lar seg slett ikke forene med det nye systemet

Pensjonsmeldinga slår helt klart fast at innsparingen også må gjelde de offentlig ansatte. De skal få lov å være med i et utvalg som skal se på hvordan dette skal gjøres, men ramma for dette utvalget er dagens bruttoordning minus dagens folketrygd. Offentlig pensjon skal bli et tillegg til den til en hver tid gjeldende folketrygd. Da vil offentlig ansatte tape det samme som de i privat sektor. Bruttopensjon på 66 prosent av inntekta ved 30 års opptjening vil være en saga blott.

Tjenestepensjon for alle

Alle visste jo at regjeringa ville koble tjenestepensjon for de 500.000 til 600.000 som ikke har det i dag, med pensjonsreformen. Men det er like full utålelig frekt og et brudd på det brevet som løste årets tariffoppgjør. LO skriver i sin høringsuttalelse: Etablering av slike ordninger vil imidlertid ikke representere noen forbedring dersom folketrygden nivå samtidig senkes. Tjenestepensjon må komme i tillegg til dagens folketrygd.

Delingstallet må ikke undervurderes

LO har stilt store spørsmål ved om pensjonskommisjonens forutsetning om at gjennomsnittlig levealder vil øke med over fire år fram til 2050. Det er mulig det er derfor LO åpner for å godta at pensjonene skal reduseres med leveladeren, at delingstallet innføres. I sin høringsuttalelse nevner ikke LO delingstallet.

Statistisk sentralbyrå har en beregning av framtidig levealder med flere alternativ. Den lave er en gjennomsnittlig levealder i 2050 på 19,3 år for den som først har oppnådd 67 år, høy er 22 år og middels er 20,2 år. Utgangspunktet er 17,3 år i 2010. Sjøl med det laveste alternativet blir altså pensjonen redusert med 2 år, med 12 prosent eller 1.650 kroner per måned for en vanlig industriarbeider. Minstepensjonen vil bli redusert fra 8.800 til 7.800 per måned. I tillegg er jo selve den tankegang at en skal klare seg med mindre når en lever lenger, ganske makaber.

Nye ting i meldinga

Det er flere oppsiktsvekkende ting i regjeringas pensjonsmelding som har vært lite omtalt. Pensjonsalderen settes opp, ja aldersgrensen på 70 år oppheves rett og slett. Norge har hatt den høyeste pensjonsalderen i Europa, nå blir vi det eneste land uten en lovfestet øvre pensjonsalder. Minstepensjonen oppheves. Det blir faktisk mulig å gå av ved 62 år og få mindre utbetalt enn den lovfestede minstepensjon. Dette er jo rett og slett en oppheving av minstepensjonen.

Delingstall, ny førtidspensjon og indeksering innføres fra 2010. Mange har trodd at pensjonssystemet først ville gjelde for de som er født i 1951 og senere. Men meldinga slår klart fast at allerede fra 2010 skal pensjonene senkes med økt levealder og heller ikke følge lønnsutviklingen i samfunnet.

Uførepensjonen angripes. Det skisseres opp flere alternativ, blant annet et alternativ der varig uføretrygding blir et unntak og der pensjon ikke skal baseres på den inntekt du hadde før du ble ufør. Som meldingen sier det: Da kan pensjonen bli svært lav.


| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside