AKP-arkivet

Valla og Stoltenberg skuffer

av Bjørgulf Claussen, professor i trygdemedisin

Trykt i Dagsavisen 12. januar 2005


Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Regjeringens to stortingsmeldinger om alderspensjonen tar knapt opp de innvendingene som er kommet mot innstillingen til Pensjonskommisjonen. Perspektivmeldingen bruker flere ord på prognosene om et stort antall alderspensjonister i 2050, men nevner ikke utførlige innvendinger fra to spesialister i demografi.

En grundig filosofisk doktorgrad om rettferdig pensjon konkluderer med at generasjonsregnskapet ikke kan brukes slik Pensjonskommisjonen gjør. For dagens unge som skal betale for våre høye pensjoner, kan regne med å få enda bedre pensjoner av neste generasjon enda mer velstående nordmenn. Selv ikke denne doktorgraden nevnes i avsnittet om generasjonsregnskap.

Men den viktigste innvendingen mot Pensjonskommisjonen tar regjeringen overhodet ikke opp, den som blant andre LO har framhevet, at det ikke er økonomisk nødvendig å forandre alderspensjonen i folketrygden.

De økonomiske utsiktene til Norge er så gode at vi allerede har et "bærekraftig pensjonssystem", som regjeringen ynder å kalle forslaget sitt. Det er ikke noe behov for en pensjonsreform. Dessuten er den nåværende folketrygden slik at både inntekter og utgifter bestemmes hvert år av Stortinget. Forandrer økonomien seg, kan pensjonene straks tilpasses. Dette har også vært LOs holdning.

Derfor var det en stor skuffelse når Stoltenberg og Valla likevel støtter en pensjonsreform, riktignok en mer moderat enn regjeringens. Nedskjæringsforslagene deres virket små på pressekonferansen, men ved nærmere studium er de viktige nok.

Den viktigste nedskjæringen til begge parter ligger i det mystiske ordet "delingstall". Det er denne regelen som gir de største reduksjonene. Den betyr at pensjonene skal reduseres dersom den gjenværende levealderen til 67-åringene øker i gjennomsnitt.

Klassekampen gir et eksempel på hva delingstallet betyr. En som i dag er 21 år, kan ha en årslønn på 300.000 kr i 2010, når reformen skal starte. Med den lønnsveksten som regjeringen har gått ut fra, vil hun som 67-åring i 2050 ha en reallønn på 544.000 kr. En offentlig pensjon på 66 prosent skulle da bli 359.000 kr i 2050. Men regner vi med den forventede økningen i levealder, gir delingstallet en pensjon på 293.700 kr, eller 54 prosent av sluttiønna, et ikke lite fall i forhold 66 prosent som ble lovet.

Tjenestepensjoner i privat sektor kan bli et stort framskritt. Men om de oppveier for tapet i en reformert folketrygd, avhenger for det første av hvor store de blir i utgangspunktet. Dertil kommer at det er arbeidstakerne som skal bære risikoen. Faller aksjekursene, kan de bli lite verd når pensjonsalderen er der.

Førtidspensjoneringen er den andre store skuffelsen. Stoltenberg sa at han vil ha bedre førtidspensjonering enn regjeringen og Pensjonskommisjonen. Det skulle bare mangle. Det er ikke mange arbeidere som kan arbeide til de er 67 år. Men han sa ikke på pressekonferansen at førtidspensjonen skal bli som i dag. Det mener han antakelig ikke.

Regjeringen vil ha det slik at en førtidspensjonist på 62 år bare får minstepensjon om han har tjent i gjennomsnitt 300.000 kr årlig de siste 40 årene. I dag ville han fått 170.000 kr i AFP. Stoltenberg vil forhandle om dette i stedet for å beholde førtidspensjoneringen som den er.

Pensjonskommisjonen har laget et nytt trygdespråk. En "forsvarlig minstepensjon" er 105.000 kr i året, og det samme kan en "fleksibel førtidspensjon" lett bli. Men vi trenger som nevnt et "bærekraftig pensjonssystem" som "ikke øker byrdene på de kommende generasjoner", for å vise noen eksempler.

Før var politikerne stolte av folketrygden. Nå er den bare en byrde. Likevel har det ikke skjedd noe uventet siden den ble innført i 1967. Den kommende "eldrebølgen" ble for eksempel født i 1944-50.

Det viktigste nye er at inntektene til de fleste av oss er blitt større enn de var i 1967. Dertil kommer det viktigste, "elitens opprør". De velstående vil ikke betale for en solidarisk eldrepensjon mer. Nå føler de seg mektige nok til å drive sosialdemokratiske ordninger tilbake. Derfor er det spesielt viktig hva Valla og Stoltenberg gjør i dette nye år.


| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside