AKP-arkivet

Enda mer lukket!

av Rolv Rynning Hanssen Oversikt over e-post-adresser

Trykt i Klassekampen 22. september 1999


Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Over hele landet foregår det forsøk på å omdanne offentlige, ofte kommunal, virksomhet til aksjeselskap. Med kommunalt eide aksjeselskap omgås som oftest offentlighetsloven. Det betyr at slike deler av kommunen lukkes helt.

Fjorårets undersøkelse fra Oslo journalistklubb viste at nesten 30 slike etater og bedrifter omtrent er hermetisk stengt etter å ha blitt aksjeselskap.

Offentlighetsloven er en rettighet alle har. Ikke bare journalister, men mannen i gata. Og den har flust med unntak for både forretningshemmeligheter og forsvarshemmeligheter, og det skal tas hensyn til personvernet. På sin innledning på kommunalkonferansen 1999, sa Kjell Vesje fra Oslo journalistklubb det slik:

"Vi journalister vil være de svakes forsvarer. Og et av de midlene vi har er offentlighetsloven. Denne loven gir oss rett til å kikke makthaverne i kortene. Derfor er offentlighetsloven en viktig del av maktbalansen i et demokratisk samfunn. .... Offentlighetslovens innsynsrett bør gjelde der hvor det er snakk om forvaltning av offentlige midler eller i virksomheter der det offentlige eier betydelige interesser eller der det utøves offentlig myndighet."

Aksjeloven slår fast at styret i aksjeselskaper hvor de ansatte har styrerepresentasjon er forpliktet til å fastsette en styreinstruks som inneholder regler om styrearbeid og saksbehandlingen i styret. Lovmessig er det ikke krav om taushetsplikt og offentlighet.

Så midt i debatten om mer innsyn, sender nå Næringslivets Hovedorganisasjon ut forslag til slik styreinstruks for medlemmene i styrer i aksjeselskap. Man velger å gi medlemsbedriftene to versjoner, en minimumsinstruks og en utførlig instruks. I denne siste instruksen er Fortrolighet og taushetsplikt et viktig område. Her heter det bl.a.

"Samtlige opplysninger og dokumentmateriale som styret og ledelsen mottar fra selskapet skal behandles som fortrolig og konfidensielt. Hvert enkelt medlem er ansvarlig fora at materiale som han/hun har mottatt ikke uten det øvrige styrets samtykke kommer i utenforståendes hender. (...) Styret og ledelsens medlemmer har ubetinget taushetsplikt med hensyn til det som kommer opp på styremøtene, kun med unntak av hva som på styremøtet uttrykkelig anses som beregnet på offentliggjørelse."

En ting er at dette faktisk fratar f.eks. ansattvalgte styrerepresentanter mulighet til å diskutere med representanter for de som har valgt dem, med mindre styret gjør et klart vedtak om en slik mulighet. Det er en klar begrensning på de mulighetene de fleste ansattrepresentanter har benyttet fram til nå: nemlig å i hvert fall diskutere det med fagforeningsstyret. Vi vet at daglig leder i aksjeselskaper har et stort betalt, støtteapparat bak seg, hvor mange diskusjoner føres. Samtidig kan ansattvalgte bli isolert i styret. Uten mulighet til ustraffa å gå ut med opplysninger. Kanskje dette er hensikten, nettopp å ansvarliggjøre også de ansattes representanter og å kappe bånda med de menige ansatte og deres organisasjoner.

Dette er betenkelig for ansattvalgte i alle typer selskap. Men NHOs framstøt er særlig betenkelig når vi ser at det forsøkes settes ut i livet i offentlig heleide aksjeselskap. Her ligger det store muligheter til ytterligere å redusere innsynsretten og å fjerne mulighetene til debatt om viktige beslutninger som tas i de offentlige AS-ene. Særlig betenkelig er det når Fylkesmannen pålegger f.eks. Viken Energinett å følge offentlighetsloven, men byrådet i Oslo nekter. Da foretas det faktisk et bevisst valg om å holde beslutninger borte.

Dersom NHOs standardinstrukser blir vedtatt, vil dette gjøre det enda vanskeligere for styremedlemmer å starte og delta i debatter om det som reelt sett er forvaltningsmessige beslutninger. Det vil være vanskeligere for de ansattes representanter å informere både medlemmer og andre om viktige veivalg som man står overfor.

Man kommer da faktisk i den situasjon at det er et flertall i styret i det aktuelle AS som bestemmer om informasjon om forvaltningsmessige saker skal komme ut.

Så samtidig som man stadig opplever at offentlig virksomhet omdannes til AS, opplever vi også at presset mot de som skal styre disse AS-ene øker. Handlingsrommet blir mindre, og det er fullt ut mulig for et flertall i et AS-styre å sette bom for mindretallets ønske om å sette en viktig sak på dagsorden.

Forsøkene på å innføre en slik utførlig styreinstruks er et angrep på folks demokratiske innsynsrett, og viser med all tydelighet at aksjeselskapsformen ikke er en hensiktsmessig måte å organisere offentlig sektor på. Beslutningene kan fort forbli på styrerommene. At noen har slike ideer - og virkelig vil sette de ut i livet også på kommunale selskap - skulle være et viktig argument i striden som raser om omdanning av sykehusene til AS.

Og for oss offentlig tilsatte vil muligheten til å føre en debatt om privatisering, salg og liknende, bli sterkt redusert om vi ikke får bruke de informasjonene våre styremedlemmer faktisk får.


| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside