Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
... der kan de dyktig prate. Slik begynner en av Rudolf Nilsens mest kjente sanger. Med sylskarp brodd mot byråkrati, svik og store ord. Denne sangen kommer fram i mitt hode når jeg følger med på LOs behandling av pensjonsspørsmålet.
En samlet høyreside og de aller fleste avisene er dypt bekymret over LOs innflytelse i DNA, nå som Gerd Liv Valla, Kjell Bjørndalen og Jan Davidsen er valgt inn i sentralstyret. Jeg lurer på om de faktisk tror på dette. Det var en tid da AP var fagbevegelsens forlengede arm, men det er lenge siden. Når de tre store nå går inn i AP sentralstyre, er det nok Arbeiderpartiet som tar grepet i LO og ikke omvendt.
Spillet om pensjonene er testen på hvem som påvirker hvem. Vi har fått det verste forslag som tenkes kan fra regjeringa. Kuttforslag på kuttforslag. Jeg forstår at folk kan bli litt oppgitt når nyordene for kuttmetodene svirrer gjennom lufta. Men denne gangen er det ikke bare ord, hvert eneste nyord vil du eller dine barn merke på kroppen. Så lær deg de fire viktigste like godt først som sist:
Hvordan slår dette ut for en gjennomsnittsarbeider som har tjent 280.000 i 20 år og 320.000 i 20 år? Hun taper 1.500 i måneden, når dagens besteårsregel erstattes med alleårsregel. Øker levealderen med fire år, slik pensjonskommisjonen tror, taper hun ytterligere 2.250 i måneden og havner ut med 10.250 i månedlig pensjon mot 14.000 i dagens folketrygd.
Enda mer dramatisk blir dette om arbeidslivet blir for hardt og hun blir førtidspensjonist fra 62 år. Da skal den samme summen deles ut på fem flere år, hun taper 25 % eller 2.550 i måneden. I tillegg mister hun fem opptjeningsår, 1.500 i måneden. Da står hun igjen med 6.250 kr i måneden.
Dette forslaget skal Stortinget behandle 26. mai. 6. juni skal de behandle arbeidsmiljøloven, der det foreslås individuelt avtalt 13 timers dag uten overtidsbetaling, fritt fram for midlertidige ansettelser og svekket oppsigelsesvern.
Da skulle en tro at LO nå bruker all sin tid og alle sine ressurser på å mobilisere til kamp. Situasjonen er jo helt usedvanlig gunstig. Får vi først utsatt pensjon og arbeidsmiljølov til over valget, så er det meste gjort. Verken pensjonsreformen eller den nye arbeidsmiljøloven kan overleve en valgkamp. Pensjonsreformen er i tillegg avhengig av et bredt flertall, så det holder egentlig å snu Arbeiderpartiet. Det skulle være ganske enkelt, så avhengig som AP er av en viss entusiasme fra grunnplanet i fagbevegelsen når valgkampen skal i gang.
Men i stedet så legger LO fram sitt eget kuttforslag. Når regjeringa vil kutte 32 milliarder, vil LO kutte 28. Der regjeringa vil senke pensjonene etter hvert som levealderen øker (delingstall), vil LO øke pensjonsalderen. LO støtter regjeringas forslag om at pensjonistene ikke lenger skal følge lønnsstigningen ellers i samfunnet (indeksering). Avkortingen slipper LO å bry seg med, da sier rett og slett at det ikke skal innføres en førtidspensjon for alle. Det skal bare AFP-pensjonister kunne. LO vil fjerne besteårsregel. Deres genistrek er å innføre en viss kompensasjon for ufrivillig deltid, fravær, attføring, arbeidsledighet og utdanning. Så skal vi søke, dokumentere at det ikke er frivillig og bli behandlet av nemnda om vi er verdig trengende. Men det er jo logisk nok, hele tankegangen bak alleårsregelen er jo at folk er unnasluntrere som må tvinges til å jobbe ved økonomisk straff.
Så skal AP ta med seg LOs barberte forslag og forhandle fram et resultat med regjeringa som vi kan leve med. Pensjonsfikserne, Høyres Heidi Larsen og DNAs Rannveig Frøyland ordner opp. Forhandlingsutgangspunktet er at en har gått med på drastiske kutt allerede, et dårlig utgangspunkt for forhandlinger.
Er dette god forhandlingstaktikk? Nei. Er det noe medlemmene krever? Nei, jeg kjenner ikke ett vedtak i fagbevegelsen til støtte for kutt. Er landet nødt? Nei, LO er helt klar på at dette er økonomisk helt unødvendig. Vil oddsene bedre seg om vi sier et helt klart nei? Ja, dette blir den store valgsaken. Regjeringen har ikke en sjanse. Utdanningsforbundet og Sykepleierne er enda mer imot enn vi er. Pensjonistforbundet advarer. Både pensjon, arbeidsmiljø og valg vil vinnes.
Den eneste måten å tape på er å inngå et uforståelig kompromiss med Bondevik på den viktigste saken. Med denne taktikken taper vi alt, vi taper alleårsregelen, det blir umulig å opprettholde 66 % pensjon av bruttolønn i offentlig sektor og det blir så godt som umulig å forsvare Avtalefestet Pensjon. I tillegg mister LO sin troverdighet og vi får den verst tenkelige start på valgkampen
Nå er det opp til LO-kongressen å forsvare grunnpilaren i velferdsstaten.
| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |