Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Med de nye innskrenkningene i den norske asylloven legger Erna Solberg i all stillhet de siste radene med piggtråd på muren rundt Norge. Norsk asylpolitikk var allerede en av Europas mest restriktive, men ble ytterligere ummenneskeliggjort med endringene i asylloven fra nyttår i år. Endringene har fått konsekvenser som ville synes utenkelig for noen år sida, men med den stadige forjævlifiseringa av norsk sosialpolitikk tror Erna at hun kan stenge landet for mennesker på flukt uten at det får politiske konsekvenser.
UDI og Erna Solberg sjøl har henrykt vist til at den nye asyllova akkompagnert med nedleggelse av asylmottak flere steder i landet har ført til nedgang i antall søknader. Ernas vanvittige logikk er at bare forholda blir dårlige nok vil problemet opphøre, og det Ernas ser som problemet, er mennesker på flukt fra sult, krig og politisk forfølgelse. Virkningene av den nye asyllova er i realiteten ikke annet enn en uthuling av asylretten.
Et av de nye tiltaka er den såkalte 48-timersregelen. Asylsøknader fra enkelte utpekte land skal behandles i ekspressfart, noe som umulliggjør den grundige og individuelle behandlinga søkerne har krav på. Søkeren får ingen tid til å dokumentere for eksempel forfølgelse i hjemlandet og må i de fleste tilfeller regne med avslag. Sjansen for avslag øker gjennom at asylsaker der forfølgelsesspørsmål er inne i bilde ofte får en overfladisk behandling gjennom ambassader og visumattacheer med nær kontakt til myndighetene søkeren flykter fra. Den opprinnelige lista over såkalt flyktningeproduserende land som omfatta øst-europeiske land er i dag behørig utvida og rammer nå de fleste norske asylsøkere.
De såkalte ureturnerbare flyktningene og asylsøkerne er de som har blitt hardest ramma av den nye asylpraksisen. Dette er mennesker som har fått endelig avslag på asylsøknadene sine, men som i følge Kommunal- og regionaldepartementet ikke kan tvangssendes hjem, enten fordi de er statsløse eller fordi hjemlandene ikke vil ta dem i mot. Disse menneskene har ingen andre muligheter enn å bli i Norge ulovlig og blir gjennom asyllova gjort til kriminelle. For første gang i historia har regjeringsadvokaten gått til sak mot asylsøkere som nekter å forlate mottakene. Disse vil møte verden som rettsløse uten hjemsted, økonomiske eller sosiale rettigheter. De får ikke lov til å jobbe, de får ikke gifte seg, de får ikke penger til livsopphold og de får ikke lov å etablere fast bolig. De er mennesker uten menneskerettigheter i verdens rikeste land.
Et grusomt eksempel på konsekvensene av denne politikken er tilfellet Ismael Yuosefi, en politisk opposisjonell mot regimet i Iran. Etter avslått asylsøknad ble han sendt tilbake til Iran og utsatt for grov tortur. Yousefi flykta seinere tilbake til Norge, men blei på nytt tvangsendt hjem. Kort tid seinere var Yousefi drept. Likevel mener Erna Solberg Iran er et trygt land, og en minister tar vel ikke feil i spørsmål som gjelder liv og død?