AKP-arkivet

Parlamentarisme i Troms?

av Frode Bygdnes, Troms RV Oversikt over e-post-adresser

September 2003


Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Skal Troms fylkesting gå bort fra formannskapsmodellen med utvalg og i stedet organisere seg slik Stortinget gjør med ei regjering/statsråd? Spørsmålet blir avgjort ved konstituering nå i oktober. Den parlamentariske modellen innebærer valg av et fylkesråd som får den utøvende makta. Den sterkeste grupperinga sikrer seg all makt og alle posisjoner. Denne sammensetningen ekskluderer mindretallet. Formannskapsmodellen sikrer i større grad flere meninger ved at hver fjerde representant velges til formannskapet/fylkesutvalg. Kombinert med prinsippet om gjenomgående representasjon til utvalgene, er alle meninger i tinget tatt med. Fylkestinget burde derfor se seg mer beslektet med kommunestyrene enn med Stortinget, særlig fordi Stortinget er sammensatt av heltidspolitikere. Kommune- og fylkestingspolitikere er folkevalgte som bør kombinere politisk arbeid med vanlige dagligdagse funksjoner. Derfor bør ikke kommunestyret eller fylkesting gi fra seg makta.

Diskusjonene i fylkestinget har hittil mest gått ut på at det nye tinget sjøl må få bestemme organisasjonsform. Det gamle tinget skulle ikke blokkere for muligheten til å innføre parlamentarisme. Omlegging til parlamentarisme er så omfattende at det kreves et fylkestingsvalg etter at forslaget er fremmet og før avgjørelsen blir tatt. Fordi en har overlatt avgjørelsen til den kommende valgperiode, har diskusjonene mest vært av formell art. De prinsipielle diskusjonene har langt på veg vært fraværende.

Kabalene som nå legges av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet etter fylkestingsvalget, forutsetter nettopp parlamentarisme. En legger opp til å ta vedtaket om parlamentarisme før konstitueringa. Slik binder en opp prinsippdiskusjonen i konkrete taktiske problemstillinger. Fordi en knytter kaballøsninger til parlamentarisme, får vi heller ikke denne gang en prinsipiell diskusjon om parlamentarisme. Vi får en diskusjon knytta opp til personer og verv for partitoppene.

Høyre-representanter ytra seg i siste tingsamling mot den praktiseringa av parlamentarisme vi nå ser konturene av. Dette er også situasjonsbetinga. For prinsippet med parlamentarismen, er nettopp som i pokerspill- vinner tar alt. Og i den kabalen som nå legges er heller ikke Høyre med. Det vil neppe være partigruppene på fylkestinget som vil reise en prinsippdebatt om parlamentarisme. Det må grunnorganisasjonene i partiene gjøre. Det er grunnorganisasjonene i partiene som kan se hva partiene er tjent med på sikt. Vil virkelig Senterpartiet og Kystpartiet innføre parlamentarisme? Eller er standpunktene bare situasjonsbetinga etter dette valget? Vil Kystpartiet som er et resultat av en protestbevegelse, gå inn i posisjon nå med bare en representant? Et parti med få representanter vil i andre konstellasjoner bli satt til side ved en parlamentarisk styreform. De samme tankene bør Senterpartiet ta opp til debatt. Også AP vil kunne komme i opposisjon igjen slik som de har vært i siste periode. Hadde parlamentarismen allerede vært innført, så hadde også Paul Dahlø vært usynlig i siste fylkestingsperiode.

Fylkestinget er redusert med 8 medlemmer til 37. Et av argumentene for denne reduksjonen var at fylkestinget hadde færre oppgaver og kostnadene med den politiske organiseringa burde reduseres. Innføring av parlamentarisme mer enn spiser opp denne "gevinsten". For da blir det opprettet et fylkesråd på 5 medlemmer som skal frikjøpes og være heltidspolitikere. Det alene vil koste 5 ganger mer enn den besparelsen som er gjort. Fylkesrådet skal rekrutteres av fylkestingets medlemmer. Dermed kan vara for disse fem kalles inn og da står vi igjen med en reduksjon på bare 3 personer.

Kuttet på de 8 er blitt tatt ut fra stemmeantallet til samtlige partier. Men varaene blir ene og alene hentet fra de partiene som får posisjoner. Altså vi har en reduksjon av personer bare for opposisjonen. Dette går mest ut over de små partiene.

Den økonomiske kabalen er satt opp med 5 nye stillinger og fylkeskommunen vil komme opp i et årsverkforbruk på 15 stillinger. Heri ligger også det at godtgjørelsen til fylkestingsrepresentantene skal gå opp 2 %. Dermed blir den totale utgiften til representantene å øke til det samme som før da 45 representanter delte på 5,5 stillinger. I tillegg skal det nå gis gruppeledertillegg pluss tillegg til gruppeleder ut fra hvor stor gruppa er. Det betyr at de store partiene får nå muligheter til å ha enda flere heltidspolitikere enn fylkesrådene.

Følges modellen fra Nordland, vil tingsamlingene også bli over lengre tid enn tidligere, samt at det vil kunne bli flere enn fire samlinger i året. Ei slik utvikling er ei økonomisk oppsvulming av fylkestinget. Å gjennomføre slik omstilling uten at det er grundig diskutert og skapt legitimitet i befolkninga, vil true legaliteten til fylkespolitikerne. Ronald Rindestu og Paul Dahlø gambler med fylkestingets fremtid.


| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside