AKP-arkivet

Eurosentrismen

Bokomtale av Samir Amin: Eurosentrismen, Oktober forlag

av Kjersti Ericsson Oversikt over e-post-adresser

(Juli 1992)


Fleire artiklar om økonomi | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

"Hvem, og hvor i hælvete er dem?" utbrøt Thorbjørn Berntsen på AUFs sommerleir på Utøya, da noen antydet muligheten for at Norge kunne samarbeide med andre ikke-EF-land for å skape en bedre verden. Alt som ligger utafor noen toneangivende land i Vesten, har lett for å forsvinner i ei grå tåke, eller er rett og slett ikke-eksisterende. Eller som Judith Williamson skrev i Guardian i en rapport fra USA under Gulf-krigen: "Det er det uvirkelige ved alle steder utafor USA, i innbyggernes øyne, som må skremme enhver utlending. Som et barn som enda ikke har lært at det finnes andre selv, ser denne kulturen andre utelukkende som stoff for sine egne drømmer og mareritt. Den oppskrudde bekymringa for angsten til barna i USA ("Vil Saddam drepe mamma?") er uanstendig når en tenker på at akkurat nå dreper amerikanske bomber irakiske barn."

Vestens politiske og intellektuelle elite kan minne om Marie Antoinette i sitt slott ved opptakten til den franske revolusjon. Hennes referanseramme for å forstå sin egen tilværelse, var slottet og parken rundt. Og når virkeligheten dukket opp i synsfeltet, i form av fattige masser som krevde brød, spurte hun: "Hvorfor spiser de ikke kaker i stedet?"

Tilværelsen i vår del av verden er umulig å forstå dersom den ikke settes i sammenheng med det livet jordas fattige flertall lever. Vi trenger å lytte til stemmene fra den 3. verden, ikke bare for å lære mer om deres liv, men vel så mye for å forstå oss sjøl. Det finnes vesentlige sannheter om oss som en trenger deres perspektiv for å se klart.

Men det er ytterst sjelden at intellektuelle fra den 3. verden kommer til orde i norsk språkdrakt. Forlagene ser ut til å ha samme motto som Thorbjørn Berntsen: "Hvem er dem, og hvor i hælvete er dem?" Derfor er det, pinlig nok, ikke så lite av en begivenhet når Samir Amins Eurosentrismen fra 1988 nå kommer på norsk, på Oktober forlag. Samir Amin, egypter som nå arbeider ved universitetet i Dakar, er en sentral og toneangivende forfatter i diskusjonen om forholdet mellom Nord og Sør og om strategier for en bedre verden. Og den boka han nå er norgesaktuell med, er nettopp en kritikk av det herskende, hvite verdensbildet. Amins "robotbilde" av det han kaller "eurosentrismen" ser slik ut:

- Den vestlige, hvite verden er ikke bare det området der den materielle rikdommen og makta finnes. Vesten er også stedet for vitenskapens triumf, for praktisk fornuft og effektivitet. Her rår også toleransen og et mylder av ulike meninger, her blir menneskerettighetene respektert og her er det demokrati. I Vesten finner vi også en viss sosial likhet, i det minste i betydninga like muligheter for alle. Kort sagt, det er den beste av alle verdener som har eksistert hittil. De andre delene av verden kan bare utvikle seg ved å imitere vesten. Og det er det de gjør, sjøl om det går trått og med store feil og problemer, fordi de henger fast i avlegse dogmer, som marxismen, eller fordi det ytes motstand fra fanatiske mørkemannsideologier som fundamentalismen.

I følge Amin er "eurosentrismen" en innvevd del av kapitalismens legitimeringsideologi. En av Amins grunnleggende teser er at kapitalismen ikke homogeniserer, jevner ut, men tvert imot polariserer, skaper ulikhet: Rikdom og makt ved den ene polen - sentrene, fattigdom og avmakt ved den andre polen - periferien. Slik er, i følge Amin, "den reelt eksisterende kapitalismen". Eurosentrismen tilslører dette grunnleggende trekket, og må derfor finne andre forklaringer enn systemet sjøl på hvorfor de fattige landa ikke har oppnådd samme rikdom og utvikling som Vesten. Forklaringa finner en i de fattige folkenes underlegenhet. Tidligere ble denne betraktet som biologisk, nå oftere som kulturell. Uansett blir rasismen, i en eller annen form, en nødvendig del av eurosentrismens tankesystem, av kapitalismens legitimeringsideologi.

Samir tar også for seg den eurosentristiske versjonen av Europas historie. Det snakkes ofte om "vår kristne, vestlige sivilisasjon". Da tenker en på vår kulturs framvekst omtrent slik: Røttene i det gamle Hellas, kristendommens nestekjærlighet og barnhjertighet, renessansen med gjenoppdagelsen av det gamle Hellas, opplysningstida, den moderne kapitalismen. Opp mot denne kulturen står det som er "annerdeles": Østen - Afrika - det farlige, irrasjonelle og fremmedartede islam. Men disse kontrasterende linjene er en mytisk konstruksjon, historieforfalskning, sier Amin. I utgangspunkt dreide det seg ikke om Europa, og i særdeleshet ikke om de områdene der den moderne kapitalismen vokste fram raskest: England, Frankrike, Nord-Tyskland. "Vår" sivilisasjons røtter finnes i et middelhavsområde som strakte seg både nord og sør for Middelhavet, og som inkluderte Midt-Østen. Det var et område med gjensidige kulturelle påvirkninger som til sammen skapte de store, før-kapitalistiske tankebygningene i denne delen av verden. Det gamle Hellas´ kultur var en del av denne helheten, kristendommen var det, hellenismen var det, islam var det. Vi finner igjen de samme diskusjonene i både kristen og islamsk skolastikk.

Ut fra denne felles kulturarven i stadig gjensidig påvirkning og utvikling, har altså den eurosentristiske historieoppfatninga konstruert en spesiell, europeisk arv som skal legitimere det enestående ved oss og forklare hvor vi er utviklingas høydepunkt. I denne prosessen trekkes falske geografiske skiller: Skillet Nord - Sør, som i dag utgjøres av Middelhavet, projiseres inn i ei fortid der det blir meningsløst, der en heller kunne snakke om et skille mellom et felles kulturområde rundt Middelhavet og et uutviklet nord. Det trekkes også et skille mellom "Vesten" og "Orienten" som fullstendige motstykker, og islam konstrueres som noe fremmedartet og ukjent. "Hellas" blir skilt ut fra sine omgivelser, og annektert til en særegen, "europeisk" historie. En glemmer at kristendommen først oppsto og utviklet seg, ikke i Europa, men i Midt-Østen og i områdene på begge sider av Mddelhavet. Slik blir "vår vestlige, kristne sivilisasjon" noe helt spesielt, som forener vitenskapen og demokratiet (med røtter i det gamle Hellas) med kristendommens nestekjærlighet og moral (som ses på som av europeisk opprinnelse) til en kultur som gir opphav til det beste av alle systemer: Kapitalisme og parlamentarisk demokrati.

Eurosentrismen framstiller seg som et tankesystem med universell gyldighet. Men det dreier seg om falsk universalisme, sier Amin. Amin slutter seg imidlertid ikke til de intellektuelle moteretninger i tida som nærmest i prinsippet avviser muligheten til å utvikle store og helhetlige teorier med krav på almengyldighet. Amin sier at vi må kjempe fram en sann universalisme i stedet for eurosentrismens falske, et verdensbilde, et historiesyn og en strategi for forandring som inkluderer alle folkeslags erfaringer. Han kritiserer bl.a den islamske fundamentalismen for å være en slags refleks av eurosentrismen - i sin bastante avvisning av alt vestlig og opphøying av egen kultur til en overlegen kultur. Han snakker om at en i verden i dag har fått en motsetning som bare tilsynelatende er en motsetning: "Under disse betingelsene har to tilsynelatende motstridende oppfatninger funnet sin vei. Ved den ene polen er oppfatninga til fundamentalister fra alle slags religioner - islamske, hinduistiske, jødiske, kristne osv - og de typene provinisalisme som opphøyer sitt eget folks kultur til et overlegent produkt, alt på grunnlag av hypotesen om de særegne kulturenes "ikke-sammenliknbarhet" . Ved den andre polen finner vi den platte reprisen av borgerskapets lovtale over det kapitalistiske samfunnet, uten den minste bevissthet om sin grunnleggende eurosentrisme."

En behøver ikke tilslutte seg alle Samir Amins synspunkter. Men en skal ha svært god råd på vesentlige innspill i debatten om den virkelige verden, og det fra et ståsted der virkeligheten framtrer tydeligere enn fra vårt eget, dersom en velger å overse Eurosentrismen.


Fleire artiklar om økonomi | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside