AKP-arkivet

Markedsliberalismens angrep
på samfunnsinteressene

av Frode Bygdnes Oversikt over e-post-adresser

20. juni 2004


Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Endringene i regjering og departement gir politiske signaler. Både Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet skal utvide sine oppgaver og derfor skifte navn. Landbruks- og matdepartementet blir det ene og Fiskeri- og kystdepartementet blir det andre navnet. Denne endringa antyder et oppgjør med etterkrigstidas nasjonsoppbygging hvor en satset på den regulerte og forutseende politiske planlegging av bl.a. primærnæringene.

Dette er Høyres oppgjør med den regulerte stat til fordel for markedskreftene. Maktutredninga midt på 1970-tallet beskrev de norske politiske beslutningsarenaene som segmenter, organisert rundt saksområder som landbruk og fiskeri. Beslutningsdeltakerne kommer fra forskjelllige ståsteder i staten, men hadde likevel utviklet en grunnleggende felles oppfatning av problemstillinger. Vi fikk sektorpolitikere som tok ansvar for sine fagområder. Med det fikk vi en regulert, planmessig og forutseende politikk. Den form for regulering står i strid med markedsliberalismens anarki.

Fiskeriminister Ludvigsen vil ikke lenger bare være fiskeriminister, han vil ha utvidet ansvar for hele kysten. Det er en måte å svekke primærnæringene sin posisjon ved å frata dem eget departement. Helt konkret fungerer det akkurat slik en ser med kystvakta. De skal ikke lenger bare kontrollere fisket, men skal også ha ansvar for slepekapasitet til den økte oljetrafikken. Derfor er antall seilingsdøgn for kontroll av fisket i vår økonomiske sone gått ned.

Dess mer en putter inn i departementet av andre oppgaver, dess mer fortrenger det primæroppgavene. Fiskeridepartementet skal ikke lenger være et fagdepartement for fiskeri. Nå skal departementet ha ansvar for lostjenesten, for kystverket og for slepekapasiteten m.m.

Denne endringa må også sees i sammenheng med fiskeriministerens oppsigelse av fiskernes Hovedavtale. Med 54 mot 48 stemmer godtok Stortinget dette onsdag 16. juni. Dermed blir den 40-årige samarbeidsavtalen med fiskerinæringa opphevet fra 1. januar 2005. Dette vil spesielt gå ut over de minste utøverne. Og det er et brudd på ønsket om å ha en differensiert og desentralisert fiskerinæring spredd over hele kysten. Regjeringa skal ikke styre og forvalte fisket til beste for utøverne og befolkninga, men fristille næringa til kapitalkreftene.

Denne politiske offensiven fra fiskeriministeren kommer enda klarere frem i raseringa av lovverket som kommer i en egen stortingsmelding til vinteren. Nå er Ludvigsens bestillingsverk hos Grønnevet-utvalget kommet. Råfiskloven, saltvannsfiskeloven og deltakerloven skal bort, fordi de offentlige rammevilkårene for fiske hindrer de store aktørene sitt ønske om privatisering og råderett over ressursene. Nå skal fiskeindustrien få eie kvoter som de kan fiske sjøl, leie ut eller selge samt at bankene skal kunne ta pant i fiskerettigetene.

Både befolkninga og fiskerne langs kysten mister råderetten over sine ressurser. Og de som stikker av med våre naturressurser, er finanskapitalen. Med fiskeriministerens hjelp legges det opp til at store fiskerikonsern skal få kjøpe seg enda mer råstoff. Denne måten å markedsutsette råderetten over ressursene i havet, bryter med allmenningsretten. Fiskeriministerens politikk innebærer overkjøring av fagorganisasjonene, angrep på samfunnsstyring og et ran av fellesskapets naturressurser.


| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside