Fleire artiklar om miljøpolitikk | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Arvid Blommedal, Frp, medlem av Komite for miljø og byutvikling i Bergen og leder av bydelsutvalget i Åsane, har skrevet innlegg om miljø i Åsane Tidende 30. juli i år. Han tar her opp teorier om det blir varmere på jorden og hvorfor. Han bestrider først teorien om at det blir varmere på jorden ved å nevne at temperaturen 800 meter oppe er stabil. Han nevner deretter to teorier om hvorfor kan bli varmere. Den ene er det han kaller CO2-teorien, som han ikke fester særlig lit til. Den andre er solflekkteorien som han mener er adskillig bedre. CO2-teorien sier at det er en sammenheng mellom mengden CO2 i luften og hvor varmt det er på jorden. Solflekkteorien sier at varmen følger utviklingen av flekker på solen som går i sykler på 11 år.
Hvis vi ser på vitenskapen om disse forholdene, så er det flere faktorer som påvirker temperaturen på jordens overflate. Den første er hvor nær solen jorden er. Jorden går i en eliptisk bane rundt solen. Hvert 100.000 år er jorden nærmest solen. Da blir det varmere på jorden. Solflekkaktiviteten fører til temperatursvingninger slik at det blir varmere hvert 11. år.
Den siste omfattende vurdering av varmeutviklingen på jorden ble gitt av FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change eller IPCC) høsten 2001. Etter å ha diskutert alle faktorer som påvirker varmeutvikling på jorden, konkluderte det forsiktige panelet slik: "Det er nye og kraftigere bevis på at mesteparten av den oppvarmingen som er observert gjennom de siste 50 år stammer fra menneskelige aktiviteter." Panelet vurderte det også slik at de sannsynlige menneskeskapte klimaendringene i løpet av det 21. århundre har "potensiale til å lede til fremtidige endringer i stor skala som muligens ikke kan snues og som vil ramme i kontinental og global målestokk".
Panelet regnet ut hvor mye de forskjellige faktorer hadde bidradd til oppvarmingen. I gjennomsnitt når 240 watt av solenergien per kvadratmeter jordoverflaten. ICPP beregnet at økning i drivhusgasser siden 1750 har økt den varmen som blir tatt opp av jordoverflaten med 2,43 watt per kvadratmeter. CO2 har ansvar for 60 % av den økningen, metangass for 20 %, svoveloksyder for 6 % og halokarboner for 14 %. Endringer i ozonmengden i atmosfæren har medført en ytterligere oppvarming fra 0,2 watt per kvadratmeter. En sier at CO2-mengden i atmosfæren ikke har vært så høy i løpet av de siste 20.000 årene i det minste.
IPCC gjennomgikk også nøye om andre faktorer kunne ha noen innvirkning. De så på solaktiviteten og fant ut at i løpet av første del av 20. århundre skinte solen kraftigere og når en tar 11-årssyklen med i betrakning har endringer i solvarmen alt i alt ført til en ekstra oppvarming tilsvarende 0,3 watt per kvadratmeter. Men om en også tar med vulkanaktivitet i disse beregningene så medfører mindre vulkanaktivitet i løpet av de to siste, og kanskje fire siste tiåra, at økningen i solvarme omtrent oppveies av avkjølingen av vulkanene.
Det er noen få vitenskapsmenn, for eksempel professor Sally Balinius som insisterer på at variasjoner i solaktiviteten er nok til å forklare oppvarmingen i det 20. århundret. Men alle modeller som IPCC bruker tar disse endringene med i beregningen og de viser utover all rimelig tvil at temperaturstigningen som følge av menneskelig aktivitet langt overgår endringene i solaktiviteten.
Når det gjelder fremtiden, tar IPCC også en annen faktor med i betrakningen. Det er nemlig slik at verdens hav suger opp mye av den energien som kommer fra solen, og først sender den tilbake igjen til luften etter 20 år. Dette betyr at de økte innstrålinger i dag vil slå ut med en ekstra virkning om 20 år. Dessuten vil havene langsomt bli varmet opp, og da minsker deres evne til å oppta CO2.
Andre forskningsinstitusjoner har også brakt inn flere momenter i regnestykket. Et av verdens ledende sentre for klimaforskning er Hadley Centre som er en del av Storbritannias meterologiske kontor. Her har en også vurdert jordmonnets og andre deler av biosfærens evne til å bevare eller slippe ut CO2. Resultatet av vurderingen er at en risikerer store og plutselige endringer i denne evnen dersom temperaturen stiger over et visst nivå. Skogdød og smelting av områder med permafrost har potensiale til plutselig å frigjøre like mye CO2 og metan til atmosfæren som allerede er der. Da kan vi få plutselige sprang i temperaturen.
Direktøren for Geophysical Fluid Dynamics, Jerry Mahlman, uttaler at dersom økningen i CO2 utslippene fortsetter som nå, så kan en risikere en økning i temperaturen med 10-14 grader sammenlignet med i dag.
Dette var litt fakta rundt det spørsmålet som Frps representant i Komite for miljø og byutvikling har skrevet om.
Som med det aller meste av frp-politikken så kan også Frp sin miljøpolitikk smake godt på kort sikt, men den kan fort bli problematisk, for ikke å si dødelig, på litt lengre sikt. For de som støtter Frp er det viktig å tenke på at enkle populære (populistiske) løsninger på kort sikt, også kalt den søte kløe, møter oss alle seinere som den sure svie.
Det viktigste med Blommedals innlegg er ikke at han feilinformerer om fakta, men at han vil fjerne det "føre var"-prinsippet som alle miljøorganisasjoner går inn for. Det finnes selvfølgelig muligheter for at det miljøvitenskapen beregner ikke slår til, at alt går bra til tross for alle advarsler. Men det finnes også en mulighet for at det går riktig ille dersom vi fortsetter som nå. Det er denne sjansen Blommedal vil ha deg, og barna og barnebarna dine, med på å ta.
Til slutt et par konstruktivt forslag - som kanskje Blommedal også kan støtte. Gjør et vedtak i bydelsstyret om at Åsane skal være i front i innføring av varmepumpeteknologi. Krev at staten skal opprette en ordning som støtter dette med økonomiske midler. Vil en spare energi, er dette et av de viktigste tiltakene. Sørg også for å få lagt flest mulig tilbud (arbeidsplasser, handel, idrett, kultur osv) til befolkningen i gang- og sykkelavstand fra der de bor, og prioriter gode gang- og sykkelveier, så får vi ned en god del uheldig transport. Ta også disse sakene opp med bystyret, partilederne og politikerne på Stortinget.
Terje Valen, varamedlem til bydelsstyret i Åsane for RV og leder av Hordaland AKP
Fleire artiklar om miljøpolitikk | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
