AKP-arkivet

Kvinner på tvers
- og andre feminister

av Anne Søyland, Kvinnefronten

(Oktober 1998)


Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

"På feministkonferanse ..." lyste en overskrift mot meg i Aftenposten 26. september. Jeg ble glad og tenkte: jøss, skriver Aftenposten om Kvinner-på-tvers-konferansen som jeg var på helga før. Men nei. Dette var "1.400 kvinner som ble tatt med på en reise til seg selv i Oslo konserthus … kvinner i næringslivet (som) suger til seg informasjon om verdien av såkalt "kvinnelig tenkemåte"". Det var ikke om kvinnene på tvers fra kvinneorganisasjoner og fagforeninger, fra Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring (LLH), fra Fellesorganisasjonen for Funksjonshemmede (FFO) og MIRA ressurssenter for innvandrerkvinner, som tok seg selv og hverandre på en reise til større rom og mer makt.

Kvinner-på-tvers-konferansen belyste kvinneforskeren Beatrice Halsaa maktens ulike ansikter og gjennomgikk tilhørende strategier - motmakt. Én strategi er på et gitt tidspunkt å slutte å stange hodet mot muren og heller skape alternativ: nye institusjoner, kvinnefilm o.s.v. Den vellykkede streiken i Oslo i sommer viste alternativ bruk av streikevåpenet.

Alternativ bruk av ord er også en strategi. Å ta andres nedvurderende betegnelse av en selv til egen synliggjørende bruk kan eksemplifiseres med ordene lesbe og flatbanker, homse og soper.

Aftenpostens Bodil Fuhr sin flittige bruk av ordene 'feminisme' og 'feminist', minner meg om uttrykket 'Hvis du ikke kan slå dem, bli med dem'. Gjennom tidene har det vært vanlig å bruke slike ord som utdefinerende skjellsord på kvinneopprørere. Kan det være at en ikke har klart å sette munnkurv på feministopprørere - og så får en heller bli med dem (oss)? Eller er det slik at merkelappene brukes på mindre farlige kvinneopprør som et forsøk på å ufarliggjøre oss andre og våre opprør? Som forsøk på å usynliggjøre og/eller innsnevre og/eller forvirre. Jeg er med i en feministisk organisasjon og om jeg ikke er en beinhard feminist ifølge Aftenpostens ordbok, så er jeg iallfall beinhardt mot EU. Det vil kanskje være vanskelig å forstå for mange av avisas lesere siden Mona Sahlin fremheves som en "oppegående feminist", mens hun for øvrig er kjent som beinhard EU-tilhenger.

"Nå lyder feministparolen "Våg å tenke kvinnelig!"," slår Aftenposten fast. Kvinnelig og kvinnelig, fru Blom. For meg er det ikke feminisme å hause opp det kvinnelige - og i forlengelsen av det å likestilles med menn, eventuelt få makt over menn. Det er heller snakk om makt over kvinneundertrykkende strukturer. For meg er det ikke feminisme å fremme "en kvinnelig tenkemåte som medmenneskelighet, lydhørhet, enkelhet, medfølelse og intuisjon". Slike gode intensjoner er ikke et kvinnegen - eller følger av å ha en livmor.

Det var da også en viktig lærdom fra begge konferanser at vi må ha et kritisk blikk på kvinnerollen og ikke minst på kvinners forhold til andre kvinner.

Eksempelvis rapporteres det fra "det svenske foredragsshowet" om "smugsjefen" Cecilia af Joknik. Tittelen henspeiler på hennes strategi som sjef i forhold til andre kvinner. "Når en av oss er så uheldig å bli forfremmet. Da gjelder det å godta tapet av den hyggelige fellesskapsfølelsen. Kvinner opplever markering av anderledeshet som svik mot fellesskapet. Løsningen for mange kvinnelige sjefer blir å leke at man egentlig ikke er betydningsfull, til tross for nye og betydningsfulle posisjoner. Man må rett og slett smygsjefe seg frem om man ikke vil ha altfor mange kniver i ryggen ..."

Kvinner-på-tvers-konferansen ba den svenske kvinneforskeren Gertrud Åström de i salen med en mann som var lavere og/eller yngre enn seg om å rekke opp hånden. Det var få. Jeg måtte tegne meg til debatten etterpå for å fortelle at kjæresten min er høyere og yngre enn meg. Jeg fikk ikke sagt det før fordi kjæresten min er en dame. Godt at det var lagt inn forberedte innlegg fra funksjonshemmede og svarte kvinner som begge påpekte normalitetens tvangstrøye. Hvorfor har også kvinner behov for å holde noen utenfor, spurte Berit Vegheim og framhevet betydningen av å tørre å gi andre status, ikke bare ville ha status selv. I stedet for å ha en standardremse med de vi til enhver tid syns det er politisk korrekt å inkludere, trengs det et inkluderende perspektiv som alle kan omfattes i.

I verkstedet om samspill mellom kvinnebevegelse og kvinneforskning ønsket flere at maktutredningen skal problematisere det at kvinner ikke alltid støtter hverandre. Eksemplene var fra skolen der jenter utsettes for gutters psykiske og fysiske overgrep og fra arbeidsplasser der kvinner ber om støtte mot seksuellt trakasserende mannlige kollegaer. Hva er kvinner redde for når de forsvarer kvinneundertrykking? Mange ler bort problemene og unnskylder overgriperne med utsagn som: "Guttene er jo så fulle av ungdommelige hormoner" og "Er det ikke flott at han er interessert i deg da?".

Spørsmålet er om slike forhold bedres av "svenske foredragsshow" der næringslivet er fokus og kvinnelig tenkemåte vektlegges. Eller gjennom åpen diskusjon på tvers for å utvide rommet for mangfoldet av kvinner og å videreutvikle strategier for kvinneflertallets makt og motmakt.


Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside