AKP-arkivet

Om kontantstøtta

av Tone Beate Windingstad Oversikt over e-post-adresser

4. mars 1998


Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Hvorfor er vi imot kontantstøtte? Er vi imot at folk skal få velge sjøl hvordan de vil organisere sine liv? Er vi for at kvinner skal slite seg ut med dobbelt arbeid og dårlig betaling bare for et prinsipps skyld? Nei, men vi mener at kontantstøtten er en dårlig løsning på et reelt problem som alle har, nemlig hvordan få tida og samvittigheta til å strekke til.

Jeg skal argumentere for tre ting:

1. Barnehager er bra for barn og voksne

I barnehagene er forholdene lagt til rette for at barn skal trives og utvikle seg. Språk og hvordan oppføre seg sammen med andre mennesker, utvikles best i samspill med andre mennesker. Siden storfamiliene ikke finnes lenger i Norge, er det å tro at ei mor kan tilfredsstille alle de forskjellige behov et barn har i løpet av barndommen å tillegge de kvinnelige kjønnsorganer overnaturlige evner. Barn trenger andre barn. Bare se på en 6 måneders baby når det kommer andre barn inn i rommet. Det reagerer mer på det enn nok en voksen.

Barnehagen kan tilby barnet mange lekekamerater og voksne hvis all oppmerksomhet er konsentrert på barnets ve og vel hele dagen. En som ikke har andre plikter som skal puttes inni mellom. Så når du går hjemme med en to-åring, er det klesvask, støvtørking og handling som puttes innimellom høytlesning, bollebaking og tegning, eller er det omvendt? Sist jeg prøvde å være pedagogisk mor og lage julepynt med barna datt han minste ned fra hemsen og brakk armen. Så det har jeg slutta med.

Barnehager er bra for voksne fordi de er trygge på at barna deres har det godt og trygt mens de er på jobben. Du slipper å bekymre deg for om dagmammaen er snill, om hun blir syk eller om hun er nok ute med barnet. I det hele tatt for hva slags menneske du overlater barnet ditt til. I barnehagen er dette i ordnede former. Barnehagene er også et sted hvor foreldrene kan få hjelp til ting de lurer på. Hvordan takle problemer som oppstår, bli beroliget i forhold til hva som er "normal" utviklinga til et barn. Mange bekymringer spart på det viset. Dessuten treffer man andre familier i samme situasjon. Mange vennskap har oppstått mellom familier som har holdt utover barnehagestadiet. Så barnehager er bra for barn og voksne. Det er bare så altfor få av dem! Og nå vil også kontantstøtta sørge for at penger som ellers ville gått til barnehage- bygging i stedet blir kanalisert inn til privatøkonomien.

2. Kollektive løsninger er bedre enn private

Vi sitter alle på hver vår lille tue og prøver så godt vi kan å få livet og tida til å gå i hop. Hvilke løsninger som velges når det gjelder barns oppvekst, arbeidslivet, behandling av syke og eldre sier noe om hva slags samfunn vi har. Det er ikke alltid like lett å se at alle de små og store avgjørelsene vi tar hver dag i våre private liv er en del av et stort samfunnsmaskineri. Om dere vil ha barn eller ikke, og eventuelt hvor mange dere vil ha, er opp til hvert enkelt par å avgjøre. Men det er samfunnets ansvar å legge forholdene til rette for at det skal være mulig å få barn uten å bli ruinert eller utslitt. Derfor har vi kollektive løsninger som barnetrygd, svangerskapspermisjoner, offentlige skoler, helsestasjoner og skoletannlege. Kollektive løsninger på private problemer. Hvis man virkelig ville løse "tidsklemma" innførte man 6-timersdag med full lønnskompensasjon og gratis barnehage til alle barn. Når det blir snakka om valgfrihet for" barnefamilian" er det et valg mellom pest eller kolera. Enten kan du løpe mellom jobb og barnehage eller bli hjemme med litt penger og tap av pensjonspoeng, kontakt med arbeidslivet og tap av sosial kontakt med arbeidskamerater. Hva slags valg er dette? I hvert fall ikke på øverste hylle! Spør de fleste damer om de vil ha kontantstøtte eller 6-timersdag og barnehage, og jeg er temmelig overbevist om at de fleste vil ha det siste.

Det er for tida et storstilt angrep på kollektive løsninger og offentlig sektor. Offentlig sektor skal åpnes opp for privat kapital slik at det skal være mulig å høste profitt ut av det vi alle er avhengig av for å ha et godt liv. Argumentasjonen for kontantstøtta om at det er så urettferdig at de som har barn i barnehage får mye mer enn de som ikke har, er et sånt angrep. Den argumentasjonen er blitt ettertrykkelig satt på plass med flere innlegg i avisene. Når kommer forslaget om kontantstøtte for å passe sine foreldre hjemme? Kjerna i alt det vi gjør handler om å leve og føre livet videre. Derfor angår dette alle, ikke bare hver enkelt. Er du rik har dette aldri vårt noe problem. Du bare betaler noen for å gjøre det praktiske arbeidet. Er du fattig som de fleste av oss, handler det om å finne gode kollektive løsninger som flertallet er tjent med.

3. Kontantstøtta vil undergrave kvinners selvstendighet

For at kvinner skal ha reelle valgmuligheter er vi avhengig av å være økonomisk sjølberga. Kvinnefrigjøringa har fått mye av skylda for de "ødelagte" hjemmene. Og på en måte kan nok det være riktig. Da damer begynte å tjene penga sjæl oppdaga de at de ikke trengte å ta en masse dritt fra gubben. Det fantes et annet alternativ, nemlig å stå på egne bein. Spør du meg har treige gubber like mye av skylda for de brutte ekteskapene. Et problem er det jo at kvinnelønna er så lav. Men flere og flere kvinnefagforbund er begynt å bli tøffere i lønnskrava sine. Og det er bra. I et oppslag i Aftenposten sa to hjelpepleiere at hadde de tjent 300.000 kroner hadde ikke kontantstøtta vært interessant.

Men nå altså kontantstøtta. Hvis det er barnefamilienes økonomi man er bekymra for finnes det mange andre måter å styrke den på enn ved å innføre kontantstøtte. Barnetrygden kan økes, Barnehagene kan bli gratis, kvinnelønna kan høynes. Personlig har jeg aldri skjønt det at det er mer viktig å være hjemme når barnet er ett år enn seinere i livet. I barnehagene har de det trygt og godt. Du veit hvor de er og at de ikke reker gatelangs. De store problemene starter når de begynner på skolen, skal opp til ulike tider, huske bøker, matpakke, gymtøy og lapper osv. For ikke å snakke om når de blir tenåringer og virkelig måter den voksne verden og dens krav og utfordringer. Jeg synes at barnetrygden burde utvides til å gjelde helt til barna fylte 18 år, eller til de var ferdig med videregående skole. Det er jo da de virkelig begynner å koste penger!

Hvis kvinner nå skal begynne å være hjemme med en slags omsorgslønn - er ikke da 36.000 kroner en svært lav pris på kvinners arbeidskraft? Hvis vi sier at et arbeidsår har 18.000 timer er det 2 kroner timen. Det er ikke mange sprella du kan gjøre med den summen, det forutsetter altså at det er en annen som forsørger deg. Og den som forsørger deg får da mulighet til å kontrollere deg og hva du bruker penga hans til.

Fra flere hold har det vårt oppe i debatten i avisene om hvordan kvinner vil bli regna som ustabil arbeidskraft og at tilknytninga til arbeidslivet vil bli svak. Det blir vanskelig å holde seg oppdatert faglig og terskelen for å vende tilbake til en jobb blir høyere for hvert år du er borte. For ikke å snakke om at du kommer til å ende opp som minste pensjonist.

Kvinner trenger en lønn å leve av og trygghet for unga sine. Ja til 6-timersdag og barnehage - nei til kontantstøtte.


Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside