Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Kampen mot prostitusjon og internasjonal kvinnehandel går på stadig nye nederlag. Flere og flere land innser de økonomiske fordelene ved å ha en stor "sex-sektor", og presset om å anerkjenne prostitusjon som yrke blir sterkere.
Sist ute er turistkontoret i den sørafrikanske havnebyen Cape Town. Ifølge avisa Sunday World planlegger turistmyndighetene å etablere et eget område for prostituerte som skal kunne tilby sine klienter "førsteklasses tjeneste". Turistsjefen mener det dreier seg om et viktig nisjemarked. Og Cape Town er ikke alene. Gamle havnebyer med etablerte prostitusjonsområder har et konkurransefortrinn i kampen om turistene. I stadig flere turistbyer ser myndighetene gjennom fingrene med at prostitusjonsmiljøer etablerer seg. Mange følger Cape Towns eksempel og går aktivt inn for å etablere dette. Turistene som kommer bruker også penger på en rekke andre ting, og ringvirkningene for økonomien er gode.
I land som Filippinene og Thailand utgjør "sex-sektoren" en stor del av økonomien. På tross av at prostitusjon i Filippinene er forbudt, får kundene gå i fred. Turistene kommer med dollar og annen hard valuta, og landet er helt avhengig av at de kommer. Derfor fins det etter anslag mellom 500.000 og 600.000 prostituerte i Filippinene, og myndighetene har ingen interesse av å tilby dem alternativer. Sex-turismen fins også i Europa, i havnebyer som Antwerpen og Amsterdam er "Redlight"-distriktene viktige trekkplaster. De fleste av jentene er "importert" fra fattigere land.
Den byen som først fjerner bordellene og tilbyr de prostituerte skikkelige alternativer, vil merke et fall i turistinntektene. Konkurransen i reiselivsbransjen er hard, og reisemålene må kunne tilby noe for alle grupper. Å ha en "sex-sektor" for den økende andelen av sex-turister blir viktigere. Mange som aldri ville kjøpt sex hjemme, gjør det når de er langt hjemmefra. Andelen av menn som kjøper sex har også en tendens til å stige med tilbudet.
Porno- og prostitusjonsindustrien er ideologisk på offensiven, og drømmen om at prostitusjon skal godkjennes som vanlig arbeid kommer stadig nærmere virkeligheten. Nylig opphevet Andrekammeret i det nederlandske parlamentet en lov som forbyr bordellvirksomhet. Loven har vært sovende i lang tid, men å fjerne den er allikevel et viktig steg i retning av å anerkjenne prostitusjon og hallikvirksomhet som vanlig arbeid.
En slik anerkjennelse kan kanskje virke absurd sett med norske øyne, men i mange land er det ikke lang vei igjen. For de asiatiske landene er tanken på gigantiske skatteinntekter forlokkende. I vesten utenfor Skandinavia er den politisk korrekte betegnelsen på en prostituert allerede blitt "sex-arbeider", også blant feminister. I land som Nederland og Belgia kjemper det meste av kvinnebevegelsen for at prostitusjon skal anerkjennes som yrke. På den måten kan de prostituerte få bedre vern mot vold og høyere status, mener de. Det er følelsen av å være utstøtt fra samfunnet, og skam som en følge av foreldede moralske normer, som egentlig gir de prostituerte psykiske problemer. Selve prostitusjonen er en helt grei jobb, er argumentet.
Den økende økonomiske betydningen av sex-handelen vil kanskje til slutt føre til at den blir en del av den legale økonomien. Blir den omfattende nok, er det på sikt umulig å hindre det. I en verden der forskjellene øker i rasende tempo, har sex-industrien en lysende framtid. Økende fattigdom i det meste av verden sørger for god tilgang på "frivillig" kjøtt, mens økende fremmedgjøring og sosial oppløsning blant "de rike" gjør at flere vil ønske å få dekket sine seksuelle behov uten at brysomme følelser er med i bildet.
Dette er en naturlig del av utviklingen mot råmarkedsliberalismen, der absolutt alt skal kunne kjøpes og selges. Når man på private gamlehjem kan betale for å få noen å spise middag sammen med, er det da så vanskelig å tenke seg et samfunn der en stor andel av det seksuelle samkvemmet skjer med "profesjonelle". Går den sosiale oppløsningen langt nok, vil noen kunne tjene penger på å selge alt det vi vanligvis får av mennesker som står oss nær.
Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
