AKP-arkivet

Røde Khmers ideologi
og ansvaret for folkemord

av Pål Steigan Oversikt over e-post-adresser

Kommentarartikkel i Klassekampen 6. november 2002


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Bernt Hagtvet vil diskutere Kambodsja og spør om AKPs forhold til Pol Pots ideologi (Klassekampen 30. oktober 2002). Den diskusjonen tar jeg gjerne, sjøl om jeg i dag bare kan svare på egne vegne.

Siden jeg har svart på spørsmål knyttet til terroren mange ganger før, kunne det være fristende å starte med ideologien. Var det noe ideologisk fellesskap mellom AKP og Røde Khmer? Overflatisk kunne det se slik ut i 1975 ut fra den felles kampen mot USA-imperialismen, vekten på frigjøring av de fattige landa i den tredje verden osv. Men hvis man bare går litt grundigere til verks, åpner det seg et hav av forskjeller.

Røde Khmer seiret i 1975, altså rett etter den kinesiske kulturrevolusjonen. Pol Pot mente at Mao gjorde en stor feil da han ikke avskaffet klassene med en gang (!), dette skulle Røde Khmer derimot gjøre. Det fantes ytterliggående grupperinger under kulturrevolusjonen som sto for liknende tanker, men det bør være nokså klart at dette er et grunnleggende brudd med den marxistiske materialismen. Marx fordømte den typen tanker alt på 1840-tallet, og sa at dersom man gikk så langt som til å forsøke å avskaffe klassene før det materielle grunnlaget for det var til stede, så ville man oppnå det motsatte av det man sa at man ønsket å oppnå.

Også i klasseanalysen sto Pol Pot for noe ganske annet enn marxisme og leninisme. Arbeiderklassen og industrien spilte ingen rolle i det hele tatt. Den "rene" klassen var fattigbøndene, altså ikke hovedstyrken, som hos Mao, men den egentlige styrken. Det fantes et nesten gammeltestamentlig hat mot byene hos Pol Pot. Slik Abrahams gud tordnet mot byenes synd, så han byene, og de klassene som var forankret der, som bærere av dekadensen og kolonialismen. Dette gjaldt også arbeiderklassen. Dette betyr igjen at store deler av folket ble definert enten som fiender eller som tvilsomme.

Røde Khmers skepsis mot Vietnam er forståelig, siden Vietnam forsøkte å skape hegemoni over de mindre folkene i Indo-Kina. Men som motvekt mot dette utviklet Pol Pot en teori om "khmerrasen", som jo igjen er det motsatte av marxistisk teori. Jeg diskuterte dette med lederen for Kambodsja-kontoret i Kinas UD i 1981, blant annet med utgangspunkt i Røde Khmers overgrep mot kineserne i landet. Men han mente at en vel så viktig årsak til at kineserne ble rammet var at de ofte var handelsfolk, håndverkere og intellektuelle, altså klasser og grupper som Røde Khmers verden var skitne og korrupte.

Det er heller ikke mye av Maos lære om forholdet mellom parti og folk, den såkalte masselinja, påbudet om å tjene folket osv. i teoriene til Røde Khmer. Bare det at Røde Khmer fortsatte å være hemmelig også etter å ha tatt makta, sier sitt om dette.

Jeg vet ikke så veldig mye mer om Røde Khmers ideologi, men på disse avgjørende punktene ser man i hvert fall at den skiller seg radikalt fra all marxistisk tenkning. Røde Khmer var verken marxistisk eller leninistisk. Forestillinga om at det skal være mulig å skape et klasseløst samfunn før de materielle forutsetningene for det er til stede, er så mye i strid med marxismen som tenkes kan. Det er riktig at denne typen idealisme, som vi kaller det, var sterkt framme under kulturrevolusjonen, og at den også, i en meget nedtonet variant, fikk en viss klangbunn her hjemme. Men det er omkring en generasjon siden det ble tatt et oppgjør med slik tenkning, og siden har det vært gjengs oppfatning i AKP at dersom man skulle prøve å skape sosialisme eller kommunisme uten et tilstrekkelig materielt fundament, så må det ende med katastrofe.

Denne korte gjennomgangen viser at Røde Khmer sto for noe annet, og til dels diametralt motsatt av marxismen på områder som er helt grunnleggende for samfunnsforståelse og strategi. Det gjelder også forholdet til motsetninger under sosialismen, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet osv. AKPs prinsipielle motstand mot enhver form for venstreterrorisme har vært klar, selv i våre mest venstristiske perioder. I motsetning til hva våre fiender sa, drev ikke vi noen form for svartelisting av våre motstandere med sikte på å "ta dem etter revolusjonen". De eneste som drev med sånt i Norge var Nato og POT, som jo kartla venstresida for mulig internering i en krisesituasjon. At slike lister lett ble til likvidasjonslister viste utviklinga i Hellas etter 1967 og Chile fra 1973 alt for tydelig. Så hvis det er noen som har noe å svare for på dette området i Norge, er det helt andre enn AKP.

Trusselen mot demokratiet har ikke kommet fra venstre, men fra høyre, og det gjelder i enda høyere grad i dag.

Så til Pol Pots terror. Hagtvet skriver med henvisning til Ben Kiernan at "Pol Pos terrorregime ... førte til drap på 1,7 millioner mennesker av en befolkning på 8 millioner." Siden Hagtvet er en skarp intellektuell med godt grep om begrepene, så går jeg at fra at han mener drap. Det interessante er imidlertid at hans kilde, Ben Kiernan, sier at rundt en tredel av disse "ble massakrert og henrettet, resten døde som indirekte følge av feilslått jordbrukspolitikk, hjemlig sult i kombinasjon med riseksport, tvangstømmingen av byene, mangelen på medisiner og knallhardt tvangsarbeid." Hagtvet likestiller sultedøden pga. feilslått jordbrukspolitikk med drap, men jeg tror ikke han gjør det andre steder enn i Kambodsja, eventuelt Kina. Som kjent dør det millioner av mennesker hvert år som følge av kapitalismens feilslåtte økonomiske politikk i den tredje verden, uten at Hagtvet, det jeg har registrert, har brukt så sterke ord om det.

Som kjent var jeg i Kambodsja i 1978 og fikk se følgene av USAs langvarige terrorbombing av det lille landet. Kambodsja er på størrelse med Sør-Norge. De amerikanske bombeflyene teppebombet dette landet fra sin trygge posisjon over skydekket. De gjorde det i år etter år og slapp i alt flere tonn sprengstoff enn det falt over hele Europa under 2. verdenskrig. Dette var den verste bombekampanjen hittil i verdenshistorien, og ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene var enorme. Særlig i 1973 gikk bombinga opp i et slikt omfang at den finske undersøkelseskommisjonen, som også undersøkte anklagene mot Røde Khmer, brukte betegnelsen folkemord.

Hagtvedt spør om AKP har tatt oppgjør, og det føler jeg at vi har gjort. Men jeg synes ikke USA og Vesten har tatt noe oppgjør med sitt ansvar. Hagtvedt er en mann med moralsk integritet og han nyter velfortjent respekt for sin kamp for menneskerettighetene, men nettopp derfor er det viktig at akkurat han klargjør hvor han står på noen viktige punkter:


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside