AKP-arkivet

Nato på nye veier

av Peter M Johansen Oversikt over e-post-adresser

Artikkelen er trykt i Klassekampen 10. april 1999


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Natos krig mot Jugoslavia handler ikke om kosovaalbanerne, men om Natos nye angrepskonsept og kampen for en omfordeling i "den eurasiatiske korridoren" som ble lagt åpen etter Sovjetunionens sammenbrudd.

USAs spesialutsending Richard Holbrooke, børsmekleren fra Wall Street, har i realiteten innrømmet at den virkelige grunnen bakom bombinga av Jugoslavia, er "Natos troverdighet", konstaterer den kjente australske journalisten John Pilger. Natos troverdighet er argumentet som også president Bill Clinton flittig har brukt ved bombetoktenes innledning. Og under annen del Rambouillet-forhandlingene sto utenriksminister Madeleine Albright fast på at "makt er det eneste språket Milosevic forstår", inntil den amerikanske ledelsen ble så fanget av sin egen krigsretorikk at den i seg selv satte "Natos troverdighet" slik på spill at Clinton-administrasjonen fikk advarsler fra Pentagon og CIA.

Men advarslene, som ble overhørt, gjaldt bare metoden.

For Natos og USAs politiske motiver bakom Jugoslavia-krigen står fast. Det står om tre vesentlige punkter:

Nato vil ha kontrollen over Balkan

Siden oppløsninga av Jugoslavia, har stormaktene forfulgt sine interesser gjennom sine krigførende stedfortredere og har spilt på og utnyttet nasjonale og økonomiske motsetninger, såvel reelle som kamuflerte. Krigen om Jugoslavia ble i 1991 en lokal internasjonalisert krig hvor Tyskland sikret seg de framtredende posisjonene i Nord-Balkan (Kroatia og Slovenia), mens USA rykket inn i sør (Bosnia-Hercegovina, Makedonia og med Albania som den nye bro-hodet).

Jugoslavia sto i veien for Natos fulle og hele kontroll over Balkan og rokket ved "stabiliteten i regionen". Milosevic tok ikke Nato-diktatet om å opprette et protektorat i Kosova, og Tyskland følger sin gamle linje: Serbien muss sterben (Serbia må dø!). Gjennom Rambouillet-avtalen var USAs hensikt å gi Milosevic "et tilbud han ikke kunne annet enn å avslå" fordi Jugoslavia ikke godtok USAs opplegg for en "fredelig" okkupasjon av Kosova.

Nato rykker inn i gammelt "fiendeland"

Nato har innlemmet Polen, Tsjekkia og Ungarn. Utvidelsen har gått i rykk og napp og med en rekke linjeskifter. Fram til 1994 var USA steilt imot og prøvde til da å demme opp for det tyske og østeuropeiske presset (fra Visegrad-landene) med Partnerskap for fred-ordninga.

USAs linjeskifte lar seg begrunne i to forhold:

Balkan er en av innfallsportene til den eurasiatiske korridoren

Krigen om Kosova strekker seg langt utover Jugoslavias grenser.

(...)

USA vil bruke Nato til å sikre seg oljeprotektorat over Kaspihav-regionen

Gjennom Golfkrigen sikret USA seg for første gang et militæret nærvær i Golfen på et tidspunkt da flere land i regionen begyn-ner å merke kjøret av sin egen oljeøkonomi og politisk press nedenfra. Sanksjonene og den vedvarende bombinga av Irak holder grepet på plass, mens Washington strever med å få isolert Iran mot pågangen fra europeiske interesser i området. Aserbajdsjan har luftet ideen om søke Nato-medlemskap; USA har fått tilbud om å få tilgang til en base i landet. Amerikanske styrker har vært på øvelse i Usbekistan i regi av Partnerskap for fred.

Hensikten er at USA skal befeste sin posisjon som "den imperialistiske gudfaren" for "oljeprotektoratene", ifølge journalisten John Pilger. Det innebærer å kutte de russiske innflytelsene i områdene og å holde de europeiske interessene i sjakk (jfr. USAs krav om at oljeledningen fra Kaspihavet blir lagt gjennom tyrkisk Kurdistan til Çeyhan ved Middelhavet).

Nato skal legitimere "utenfor område"-operasjoner

USA og de vesteuropeiske stormaktene har behov for å legitimere Natos nye angrepskonsept, retten til å bruke Nato som et militært redskap til å gripe inn i regionale konflikter – som de ofte sjøl har bidratt til å skape – med eller uten mandat fra FNs sikker-hetsråd.

(...)

Utbygginga av skytefeltet Gråfjellet er styrt av Natos konsept for regionale konflikter

Utforminga av "den nye verdensorden" etter Den kalde krigen har ført til store militære omlegginger, fra store konvensjonelle styrker til mobile "brannkorps", fra verneplikt til profesjonelle enheter og med en ny generasjon av høyteknologiske våpen ut fra strategien med massiv ødeleggelse ("bomb først, drept etterpå"), ikke nødvendigvis fysiske erobringer og okkupasjoner, for å framtvinge politisk og økonomisk underkastelse under USA og Nato (jfr. krysserraketten mot en farmasøytisk fabrikk i Sudan).

Utbygginga av Gråfjellet skyldes at norske soldater skal trenes i Natos "utenfor område"- konsept, også med innsats av fotsoldater som opinionen må bli bearbeidet for.


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside