AKP-arkivet

Nato - forsvar, men for hva?

av Gudmund A Dalsbø, Tromsø AKP Oversikt over e-post-adresser

Desember 1999


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Styret i Tromsø Forsvarsforening tar i et avisinnlegg 26. november (Bladet Tromsø) opp Natos nye strategiske konsept. Bakgrunnen er det tverrpolitiske oppropet mot "nye Nato", som foreninga er sterkt uenig i. Flere av påstandene i innlegget krever en kommentar.

"Det gamle Nato", altså fram til østblokkas fall, hadde i hovedsak to formål. Det ene var å bidra til et status quo i Europa ved å være et militært og politisk motstykke til Sovjetunionen og Warsawapakta (terrorbalansen). Det andre var å sikre USA kontroll over Vest-Europa, økonomisk, politisk og militært.

Det siste er fortsatt viktig for USA, og det gjenstår å se hvor stor sjølvstendighet den nye Vestunionen vil kunne få. Den forrige blei jo spist opp av USA og Nato på rundt halvanna år i 1949.

Med Sovjetunionens fall lå Øst-Europa og Kaukasus åpent. Det var ikke lenger åpenbart russisk "eiendom", og Vesten rykka raskt inn. Til dels har Nato-landa hatt motstridende interesser. Oppløsninga av Jugoslavia kan faktisk til dels skrives tilbake til stridigheter mellom Tyskland og USA. Russlands terrorkrig i Tsjetsjenia må også ses på som en advarsel både mot Natos iver etter å overta Kaukasus og mot separatister innad i imperiet.

Stormaktene i verden er altså i gang med ei storstilt omfordeling av interessesfærer, politisk og økonomisk. Naturligvis må militæret følge med. Dette er bakgrunnen for "nye Nato", en strategi som blei endelig vedtatt i april i år, men som det har vært arbeidd med på heile nittitallet.

Det nye med "nye Nato" er særlig to forhold. For det første det geografiske. Det heter nå i klartekst at man ikke bare skal operere internt, men også "rundt det euro-strategiske området" og "i alliansens utkant". Krigen i Jugoslavia var her et klart eksempel. Milosevic terror mot egne borgere - uansett hvor ille man måtte finne den - hadde jo ingen elementer av trussel mot Natos territorium.

Det andre nye er det utvida sikkerhetsbegrepet, som også Forsvarsforeninga omtaler. Det heter i strategidokumentet at "alliansens sikkerhetsinteresser vil kunne bli berørt av andre risiki av en mer omfattende natur, inkludert terrorisme, sabotasje og organisert kriminalitet, og ved forstyrrelser i forsyningen av livsviktige ressurser".

Dette er interessant å merke at terrorisme er nettopp det Russlands bærende argumentet for den pågående bombinga av egne borgere. Begrepet er ellers kjent for å være svært flytende, jfr at USA for bare to år sia regna de nåværende heltene i UCK i Kosova for terrorister. Saddam Hussein var også ansett for en bra mann så lenge han kunne brukes til å holde Iran i sjakk.

Men det mest interessante i sitatet over er likevel den siste passasjen. Som et ledd i det nye sikkerhetsbegrepet, som Forsvarsforeninga så sterkt støtter, er det altså lagt inn ei mulighet for militær intervensjon hvor som helst Vesten måtte føle sine forsyninger trua, det være av olje, mineraler, mat eller hva som nå ellers kan regnes som livsviktig. Nato framstår i sannhet som verdensdemokratiets vokter.

Forsvarsforeninga presiserer at Nato primært vil "aksjonere etter vedtak i og anmodning fra FNs sikkerhetsråd". Alliansen vil bare "gripe inn uten FNs godkjenning i de tilfeller FN sjøl ikke er i stand til å løse en krisesituasjon i tide". Der slapp katta ut av sekken. Les gjerne en gang til - sakte - hva Forsvarsforeninga skriver. Det er omtrent dette: Dersom FN er enig med oss, kan FN få be oss om hjelp. Viss FN ikke er enig, så er FN udugelig, og da må vi gripe inn sjølv. Prøv å tenke om dette skulle være den gjengs tolkninga av demokrati i samfunnet.

For Norges egen del forsterkes tilknytninga til "nye Nato" ved at vi er i ferd med å opparbeide sterke økonomiske interesser i området rundt Kaspihavet. Dette er som nevnt land hvor både vest og øst har sine interesser; de er dermed relativt sikre som urosenter framover. For å kunne ta ut gevinsten vår herfra (noen husker sikkert at Jens Stoltenberg skrøyt av at det var her pensjonen vår skulle hentes fra), er det også behov for trygge oljeledninger vestover. Nettopp dette er grunnen til Tyrkias herjinger i Kurdistan aksepteres.

I framtida er det ikke usannsynlig at norske soldater vil bli utkommandert til forsvar av våre nye økonomiske interesser. Sånn sett har Forsvarsforeninga rett når den hevder at Nato fortsatt er en forsvarsallianse. Spørsmålet er bare forsvar for hva?


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside