AKP-arkivet

Krigen og media

av Kjersti Jacobsen Oversikt over e-post-adresser

Innlegget er sendt Gudbrandsdølen/Dagningen 12. april 1999.


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP


"NATO-flyene bomber for å hindre at det desidert mest barbarisk-aggressive regimet vi har opplevd i Europa på femti år, skal få gjennomført sitt … folkemord" skriver Ingar Sletten Kolloen i GD 10.april. Dermed føyer han seg inn i koret av bombe-propagandister som dominerer mediene i hele den vestlige verden. Er poenget å påstå at vi som er mot NATO-bombing er FOR folkemord? Og trur de på det de sjøl sier?

I Kosovo har de forskjellige etniske gruppene skiftet på å ha makta og fordrive hverandre i mange hundre år. I denne omgangen er det serberne som har det militære og økonomiske overtaket og vil rense deler av Kosovo for etniske albanere. Det utspiller seg en humanitær katastrofe som verdenssamfunnet må engasjere seg i og bidra til å løse. Spørsmålet er hvilke metoder som er best egnet til å oppnå en varig fred i området. Bombinga har ikke stanset den etniske rensinga, snarere forsterket og utvidet den.

Mange kriger i dette århundret har blitt startet med en "humanitær" begrunnelse. Og mange humanitære katastrofer har blitt forbigått i stillhet uten at noen av stormaktene har funnet det bryet verd å gripe inn. Sjølsagt ligger det andre vurderinger bak, som veier tyngre enn folkenes lidelser. Det finnes 650.000 interne flyktninger i Jugoslavia etter krigene tidlig på 90-tallet, uten at vesten har løftet en finger for å hjelpe dem. NATO-landet Tyrkia har brent ned utallige kurdiske landsbyer og driver undertrykking og utrensking av kurdere, alt mens Norge og USA fortsetter å levere våpen til den tyrkiske krigsmakta og samarbeider om militærøvelser. USAs bombing og sanksjoner i Irak har kostet over 1 million irakere livet, de fleste av dem barn. At USA brukte radioaktiv ammunisjon i krigen i Sør-Irak fører til at et uhyggelig antall barn dør av kreft, uten at det lokale helsevesenet har noen mulighet til å hjelpe på grunn av sanksjonene. Samme type våpen vil nå bli satt inn i Kosovo. Humanitært?

Det er for tida bare en supermakt i verden. I 1968 uttalte USAs forsvarsminister: "Det strategiske målet for USAs utenrikspolitikk er verdensomspennende økonomisk, militært og politisk herredømme." Det er ingen grunn til å tro at strategien er endret, sjøl om det ikke sies så tydelig lenger. Etter at Tyskland og USA har fått kontroll over hver sine deler av det tidligere Jugoslavia, står nå Milosevic sin stat i veien for å komme videre i prosessen. Taktikken var å lage et avtaleforslag det var umulig for Milosevic å godta (Rambouillet-avtalen) og deretter sette igang arbeidet USA kan godt fra før: Bomb først, drep etterpå. Serbia skal utslettes som maktfaktor, slik Irak blir det.

FN ble satt ut av prosessen på Balkan allerede tidlig på 90-tallet. FNs plan for en langsiktig prosess som kunne skape varig fred ble sabotert av Tyskland og USA, og forslaget ble fortiet i de dominerende mediene i vesten. I Rambouillet fikk NATO herje med partene som de ville, uten at FN i det hele tatt var på banen. Vi har hørt mye om hvor bra det går med USAs økonomi. Men gjelda på 1,69 milliarder dollar til FN er det ingen tegn til at USA vil komme til å innfri. Som enerådende supermakt har USA ikke lenger bruk for FN.

At krigsplanleggerne bryr seg lite om hvordan det går med det fordrevne folket fra Kosovo, er den totalt manglende forberedelsen for mottak av flyktninger i og rundt krigsområdet et godt bevis for. Det er et særlig usmakelig eksempel på USAs arroganse at de så åpenbart gir blaffen i flyktningene, sjøl om de brukte dem som påskudd for å gå til krig. At situasjonen har bedret seg noe etterhvert, er resultat av at de europeiske NATO-landa er nødt til å ta et visst hensyn til sin egen opinion. Det er kostnaden disse statene må ta for den måten de har valgt å presentere krigen på i media. For oss i vesten skal krigen utelukkende handle om de stakkars albanerne som blir fordrevet av de barbariske serberne. Propagandamakerne i Beograd viser bare ødeleggelsene som bombinga forårsaker og skjuler overgrepene mot kosova-albanerne. Krigsherrene styrer mediene på begge sider. Sannheten er alltid krigens første offer.

Til bombe-tilhengerne må det være på sin plass å stille ett spørsmål: Var det klokt, i en situasjon der utrenskingene i Kosovo var igang; serberne var totalt overlegne militært og økonomisk - å etablere en situasjon der alle internasjonale observatører trakk seg ut eller ble utvist, alle hjelpeorganisasjoner forsvant, alle journalister forsvant - og innføre en tilstand av altomfattende krig. Som en fredsaktivist i Beograd uttrykker det: "Hvordan kan F-16 hindre at folk i gatene dreper hverandre?"

Dessuten lurer jeg på om det er en allmenn oppfatning blant journalister i Norge at USA skal bestemme over verden. Eller om de bevisst/ubevisst lar seg bruke i propagandaen.


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside