AKP-arkivet

Gaza, Libanon og Norge

av Jon Børge Hansen, informasjonskonsulent i FN-sambandet

Trykt i Nordlys 22. juli 2006


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Norge er tjent med at Folkeretten respekteres. I arbeidet med å forvalte ressursene i havområdene har det for eksempel vært godt å ha FNs havrettskonvensjon som basis. Og for norske soldater i FN-oppdrag har det vært en viss betryggelse at Genevekonvensjonene om regler for krigføring finnes. Likevel er den norske regjeringa nærmest passiv når Folkeretten nå systematisk og voldsomt brytes i Gaza og Libanon.

Fakta er velkjente: Israel okkuperer, i strid med gjentatte FN-vedtak, palestinsk territorium. I de okkuperte områdene har de, i strid med Haagkonvensjonen og Genevekonvensjonene, bosatt flere hundre tusen israelske kolonister. Den palestinske befolkninga, som etter Folkeretten har rett til å gjøre motstand - også militært - mot okkupasjonen, blir møtt med kollektive avstraffelser, likvidasjoner, og systematisk ødeleggelse av hele samfunnssystemet. Paragraf etter paragraf i det internasjonale regelverket blir brutt.

Bombeangrepene mot Gaza de siste ukene er folkerettslig å anse som krigsforbrytelser. Elektrisitet- og vannforsyninger og alt som trengs for at det daglige livet skal kunne opprettholdes, er blitt målrettet smadret, tilfeldige folk drepes og helsevesenet ødelegges i Israels straffeaksjon. FN-organene Unicef, Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens matvareprogram (WFP), Høykommisæren for menneskerettigheter og FNs flyktningeorganisasjon UNRWA har alle lagt fram rapporter som forteller om en humanitær og menneskerettslig katastrofe i Gaza som følge av de israelske angrepene.

I forrige uke blei det lagt fram et forslag i FNs sikkerhetsråd som kritiserte Israel og krevde stans av angrepene mot Gaza. Flertallet av medlemmene i Rådet stemte for resolusjonen. USA la ned veto. Og FN er handlingslammet igjen.

Og nå Libanon. Et helt land blir ødelagt, Libanon skal bombes 20 år tilbake, sier Israels regjering. Mens jeg skriver dette melder libanesisk presse om navngitte meierier, farmasøytiske fabrikker og Røde Kors-sentre som er lagt i grus i dagens bombetokter. Hundretusener er drevet på flukt. Tallet på drepte og kvestete stiger time for time. I en krig som er et åpent brudd både med FN-paktens bestemmelser og med Genevekonvensjonene. Også statsminister Jens Stoltenberg har i intervju med NRK omtalt de israelske krigshandlingene som i strid med Folkeretten.

Så hva gjør Norge nå? Skal vi vente og se hva "det internasjonale samfunnet" foretar seg? Vel, vi vet hva Norges viktigste allierte, USA, gjør. Både britiske The Guardian og israelske Ha'aretz skriver i dag at USA har gitt klarsignal for minst ei uke til med bombing før eventuelle forhandlinger. Den amerikanske kongressen vedtar full støtte til Israel, og krever at Iran og Syria stopper all støtte til Hizbollah, motstandsbevegelsen i Libanon.

Joda, Iran er en aktør i denne striden. Iran har blant annet levert bærbare raketter til Hizbollah. Raketter som blei tatt i bruk som forsvar etter at israelske bombefly, krigsskip og artilleri dundret løs på Libanons befolkning og bygninger.

De våpnene Israel bruker er også levert fra et annet land. Fra USA. Israels flyvåpen består nå nesten bare av amerikanske fly. Israel har en av verdens største flåte av F-16-jagere, bygd i Forth Worth, Texas og på Lockheed Martins fabrikk i Israel. Israel har 378 F-16, 117 F-15, 97 Skyhawks, 110 Phantoms - alle levert frra USA. Libanon er i praksis uten flyvåpen.

En studie fra USAs Congressional Research Service viser at 84,5 prosent av våpenleveransene til Israel i perioden 1997-2004 kom fra USA. Hvert år bevilger den amerikanske kongressen 2,3 milliarder dollar i direkte militær støtte til Israel. Den amerikanske eliten har lenge sett seg tjent ved å ruste opp Israel. Gjennom årene har Israel fått til sammen 59,5 milliarder dollar i direkte støtte, pluss våpensalg for 27 milliarder dollar fra den amerikanske staten, og salg for 8 milliarder fra privat sektor til den israelske staten. De direkte overføringene fra USA utgjør 23 prosent av Israels totale forsvarbudsjett, som er anslått til 7,4 milliarder dollar.

I det siste har Israel mottatt nye patruljebåter, produsert i Detroit, høyteknologisk utstyr for navigering og bombesikting fra Lockheed Martin, og en kontrakt på 29,8 millioner dollar for levering av reservedeler til F-16-flyene. Den amerikanske kongressen har nå vedtatt å øke den direkte militære støtten med 60 millioner dollar hvert år fram til 2008.

Men det er altså de små iranskproduserte rakettene som representerer problemet med "utenlandsk militær innblanding" i Midtøsten, i følge Bush. Og i en del av mediadekninga, også den norske, omtales de israelske aksjonene som om de er svar på rakettangrep fra Libanon. Det skal allerede være glemt at rakettene blei tatt i bruk først etter et døgn med israelske fly- og artilleriangrep, som et politisk-psykologisk mer enn et militært svar på dette angrepet. Mot den enorme israelske krigsmaskinen kan de ikke måle seg.

Folk i Libanon, folk i Gaza og på den okkuperte Vestbredden - helt sikkert ogsså folk flest i Israel – vil ha slutt på disse krigshandlingene. De ønsker seg, som alle oss andre, et normalt liv. En verden der Folkeretten blir respektert vil være i deres, og i vår, interesse. Den norske regjeringa bør derfor ta ansvar: den må legge bort retorikken om "begge parter i konflikten" og våge å peke på Israel som aggressor og som en trussel mot hele det internasjonale rettsystemet. Norge er ikke tjent med at frykt for å bli uglesett i Washington, hindrer oss i å ivareta våre egne langsiktige interesser som nasjon.

Et helt konkret forslag til slutt: Israel gikk nylig inn på den palestinske Vestbredden og tok 60 parlamentsmedlemmer og regjeringsmedlemmer til fange. Disse blei tatt med til Israel og holdes nå som gisler der, i et israelsk fengsel. Aksjonen er i strid med den 4. Genevekonvensjonen, artikkel 34. Bør ikke norske stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer starte en internasjonal aksjon for å få frigitt sine palestinske kolleger?


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside