Gå til indeksside for faglege artiklar | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP | Fagleg utval
Verkstedoverenskomsten, som skulle ha gått ut sist i tariffoppgjøret, kjøres fram først av LO/Fellesforbundet. De som omfattes av denne overenskomsten har utvikla en kultur der det sentraltavtalte tillegget betyr lite. For DNA/LO-ledelsen og NHO er dette naturligvis en fordel når det gjelder å sikre moderasjonslinja som malen for alle andre. Det må bli opp til de ulike yrkesgruppene å bryte med "blåkopi"-tankegangen om at ingen andre må få mer.
I år vil det forhåpentligvis bli åpen kamp i flere områder og særlig er det knytta forhåpninger til noen av de kvinnedominerte forbunda. Men også i flere mannsdominerte forbund er det vilje til å kjempe for et lønnsløft.
Tradisjonen under forbundsvise oppgjør er at de ulike gruppene slåss for seg, og argumenterer for hvorfor akkurat de må ha et ekstra tillegg denne gangen. Så slåss man på hvert sitt område og bryr seg lite med det som skjer hos andre. Når DNA/LO-ledelsen og NHO rykker ut mot at enkelte særgrupper ødelegger oppgjøret ved å kreve for mye, møter de ikke en storm av protester der fagforeninger og klubber sier: "Deres kamp er vår kamp!" Og dermed får borgerskapet lett spill i media. Denne tradisjonen er nå i ferd med å brytes. I første omgang har "kvinner på tvers"-bevegelsen greid å finne fram til sentrale felleskrav på tvers av yrker, sammenslutninger og offentlig/privat. Ingen under 180.000 og likelønn mellom kvinner og menn. Dersom et av områdene kommer ut i konflikt, vil det være et bedre grunnlag for å lage en politisk støttebevegelse for å ta opp kampen om opinionen.
Vi må arbeide for at denne holdninga skal gjelde hele fagbevegelsen. Vi skal heller ikke stille oss likegyldige til en eventuell streik blant snekkere og tømrere eller bussjåfører. Det må mobiliseres i klubbene rundt omkring til aktiv støtte og de yrkesgruppene som kommer ut i kamp må lage materiell som kan brukes i fagforeninger og klubber. Ved å utvikle støtte utafra til egen kamp vil man sjøl bli sterkere innad.
Naturligvis vil vårt norske "demokratur" prøve å sikre moderasjonslinja for alle (unntatt eiere og direktører) også i år. Vi har en regjering som er i ferd med å bli internasjonalt berømt for sin lettsindige bruk av tvungen lønnsnevnd. Forutsetninga for at en gruppe skal våge å sette til side et eventuelt vedtak om tvungen lønnsnevnd er at den vet at den vil få tilstrekkelig støtte utenfra.
På tross av at streikeretten allerede er sterkt begrensa, står hele tariffsystemet slik vi kjenner det for fall. Grunnlova for arbeidslivet, "Arbeidstvistlova", skal endres grunnleggende i borgerskapets favør og høyst sannsynlig innen neste hovedoppgjør. Streikeretten skal sentraliseres til sammenslutninger og lønna desentraliseres til bedrifts- eller individnivå. De landsomfattende tariffavtaler til de enkelte yrkesgrupper vil svekkes og arbeidskjøperne vil få lettere spillerom for sin splitt og hersk strategi. Til tross for at denne saka har vært oppe på både Trondheimskonferansen i november og Strategikonferansen i Oslo i januar der det var stor enighet om at det er viktig å slå tilbake de varslede endringene har store deler av opposisjonen problemer med å få ut finger'n og få til oppslutning om Oppropet til forsvar for streikeretten og organiasjonsfriheten. Men det er ennå ikke for seint å jobbe for tilslutning. Første delinnstilling fra arbeidsrettsrådet vil bli framlagt i juni. Det ville vært fint å kunne offentliggjøre stor motstand mot de bebuda endringene allerede da. For dem som mener at vi skal vente og se vil jeg påpeke at hverken NHO eller Fellesforbundets forbundsstyre synes det er for tidlig å gå ut med krav om innsnevring av streike- og organisasjonsretten!
I forrige uke gikk den nye lederen for Socialdemokraterna i Sverige hardt ut mot de som undergraver Sveriges konkurranseevne - de som har jobb! Argumentasjonen var (fritt etter TVen): De med jobb tjener alt for godt, dette svekker Sveriges konkurranseevne, og da blir det flere arbeidsløse. Vi må endre måten lønnsdannelsen skjer på, sa han. Tilfeldigvis hadde han hatt besøk av Gro helga i forveien. Fortalte hun ham da om "solidaritetsalternativets" velsignelser? Dersom borgerskapet i Sverige, Norge og andre land i EU-området fortsetter med å gå løs på lønningene til folk vil resultatet ikke bli bedra konkurranseevne for noe enkelt land, men derimot svekka forbruksevne i disse landa. I pakt med en god gammal tradisjon avsluttes herved min lille kommentar med et sitat fra den nylig oversatte Loven om profittratens tendens til å minke av Karl Marx: "Men, jo mere produktiviteten utvikles, jo mere kommer den i konflikt med den snevre basisen som betingelsene til forbruket hviler på" (side 64). Den veien kapitalistene styrer nå må føre til samfunnsmessig stagnasjon!
Gå til indeksside for faglege artiklar | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP | Fagleg utval
