I november 2000 hadde TV2 i programmet Rikets tilstand harde angrep på AKP (og tidligere medlemmer i partiet) på bakgrunn av partiets syn på forholda i Sovjet, Kina og Kampuchea. På disse sidene gjengir AKP en del innlegg i debatten som fulgte.
Tilbake til oversikt over historiedebatten | Til AKPs hjemmeside
(Ingress) Gerhard Helskog satte i programmet Rikets Tilstand på TV 2 søkelyset på tidligere kommunister som nå jobber i media, fagbevegelsen og sitter i regjeringen. Den amerikanske senatoren Joseph McCarthy angrep kommunistisk infiltrasjon i statsapparatet på 1950-tallet. Klassekampen har møtt Helskog for å spørre om eventuelle paralleller.
TV 2s program om tidligere kommunisters ansvar for ugjerninger som har foregått i Kampuchea og Sovjet under Stalin har vakt stor oppmerksomhet de siste ukene. Mange har takket ham for å ha tatt opp temaet, mens andre anklager ham for primitiv anti-kommunisme. Gerhard Helskog er selv overrasket over hvor sterke reaksjonene har vært.
– Skal tidligere AKP-ere og andre kommunister kunne bli LO-leder eller statsråd?
– Dette er det ikke jeg som bestemmer. Slikt skal avgjøres gjennom demokratiske beslutninger. Vi journalister gir informasjon, så får folk bestemme.
– Dere valgte å offentliggjøre en lang liste med navn over folk dere mente hadde vært med i ml-bevegelsen. Synes du det er etisk og journalistisk forsvarlig å legge ut en slik liste?
– Navnelisten underbygget det vi sa, at en rekke mennesker i diktaturbevegelsen har sentrale stillinger i samfunnet i dag. Da måtte vi ramse dem opp. Jeg forstår at det har en odør av svartelisting. Etter å ha fått en del kritikk har vi nå tatt ned disse listene fra nettet, sier Gerhard Helskog.
– Muligheten til å holde sine politiske sympatier skjult har vært regnet som en demokratisk rett. Mener du at folk som selv ikke har søkt offentlighetens lys, bør «outes»?
– Vi har hentet disse opplysningene fra åpne kilder. Vi har søkt på AKP (m-l) i avisenes tekstarkiver. Den siste som havnet på listen fordi han hadde snakket om sin fortid i ml-bevegelsen var NRK-reporter Knut Olsen. Jeg forsvarer retten til å holde sitt politiske ståsted skjult. Forsåvidt også retten til å bli glemt. Vi var på kanten av disse prinsippene når vi listet opp disse navnene.
– Hvordan ser du på kommunisforfølgelsene under McCarthy-tiden i USA på 1950-tallet?
– Det var en ulykkelig tid.
– Er det ikke det du selv driver med nå?
– Spørsmålet er om jeg lager en psykose slik at AKP-folk ikke får jobb. Det er å dra det veldig langt.
– Er kommunisme og nazisme det samme?
– Selvfølgelig ikke. I teorien er det forskjeller, men i journalistikken må vi skjære gjennom alle blomstene. Alle kommunistiske prosjekter har endt med nakkeskudd. Derfor er det en kamp mellom kommunisme og demokrati. Pål Steigan sier at kapitalismen også fører til lidelse og død. Men nøkkelen er demokrati, holdningen til folkeviljen, fri presse og folkets valg. Jeg kan identifisere meg med intensjonene til kommunister, men nazistene forstår jeg ingen ting av.
– Hva er ditt eget ideologiske ståsted?
– Hvis jeg skal være litt personlig, så har journalistikken fylt mye av det ideologiske tomrommet for meg. Det er min strid i verden, å slåss for det frie ord, mot sensur. Jeg vil bruke journalistikken til noe godt. Jeg står ved siden av de svake, ofrene.
– Under Joseph McCarthys heksejakt mot kommunistene, hvilken side ville du stått på da?
– Da er McCarthy makten. Da måtte jeg vært på den andre siden.
– Jeg oppfatter stilen din i programmet som veldig moraliserende. Hva med å forsøke å bidra til historisk innsikt og forståelse?
– Ja, jeg er moraliserende. Og det er bra hvis folk etter dette programmet blir vettskremte for gjøre det samme. Vi må ha en moral fordi alt er så komplisert. For å klare å manøvrere, må vi holde fast på noen verdier. Skal du holde fast på noe, så er det; stol på åpenheten i demokratiet. Ingen legger seg for eksempel opp i det jeg gjør i Rikets Tilstand. Jeg har full frihet.
– Men det kan vel komme tider da kapitalismen får mer repressive trekk. De store økonomiske maktkonsentrasjonene kan vel potensielt bli en fare også for demokratiet?
– Nei, jeg tror ikke på det. Det var amerikansk presse som hamlet opp med sin egen makt under McCarthy-tiden. Det skjedde ikke i Norge på 1950-tallet. Og hvorfor skjedde det ikke her? Det var fordi Arbeiderpartiet var bygd opp etter en leninistisk modell. Gerhardsen hadde hilst på Lenin, og visste hva han kjempet mot.
– Men din frihet til å sette din egen agenda som journalist er vel ikke gitt en gang for alle?
– Mitt svar nå høres kanskje naivt ut, men jeg tror ikke ditt scenario er sant eller riktig.
– Angrer du selv på noe?
– Det har du ikke nok sider i Klassekampen til å skrive om, sier Gerhard Helskog.
Tilbake til oversikt over historiedebatten | Til AKPs hjemmeside