Historie- og angerdebatten

I november 2000 hadde TV2 i programmet Rikets tilstand harde angrep på AKP (og tidligere medlemmer i partiet) på bakgrunn av partiets syn på forholda i Sovjet, Kina og Kampuchea. På disse sidene gjengir AKP en del innlegg i debatten som fulgte.

Tilbake til oversikt over historiedebatten | Til AKPs hjemmeside

Stavanger Aftenblad og AKP

av Asgeir Bell (Stavanger Aftenblad 7.12.2000)

Stavanger Aftenblad spanderte i forrige uke en leder på AKP. Det var ikke mye entusiasme å spore for vårt lille parti . Og når kunnskapene om partiet ikke strekker til, er det ikke unormalt (i borgelig presse) å lufte sine fordommer eller bedrive litt latterliggjøring. Men vi noterer likevel som positivt at det er en viss distanse til Gerhard Helskogs (TV2) politiske pressekampanje mot revolusjonære på 70-tallet!

Det er ikke mulig å beskytte seg mot påstander om at vi "ikke er så uskyldige og snille sosialister som enkelte vil ha det til" som det står i lederen. Påstanden om at "det alltid har vært et visst latterlig skjær over våre hjemlige marxist-leninister med deres hemmelige landsmøter og besynderlige politiske sjargong" må vi vel bare ta til etterretning. I hvert fall det med sjargongen. For ordens skyld kan vi opplyse at "fei-dem-ut-kampanjen" på slutten av 70-tallet ramma mange hundre av våre medlemmer med yrkesforbud og forfølgelse på arbeidsplasser og i fagforeninger. Den ble leda av den tids NHO- (NAF), LO- og AP-ledelse. Og ikke nok med det: Lund-kommisjonen (1994) påviste ulovlig politisk overvåking og registrering av ca. 20.000 personer med tilknytning til vår bevegelse. Dette har kostet millioner av statens midler gjennom årene. Ingen av de skyldige for den ulovlige overvåkingen er tiltalt. Alle informanter og agenter som drev dette arbeidet på arbeidsplasser og i lokalsamfunnene er under statlig beskyttelse i dag. Og for ordensskyld: Denne omfattende overvåking i STASI- (eller CIA-) klassen har aldri ført til noen tiltale eller rettsak mot RV/AKP i norsk rett! Vi kunne si: Vi er blant de mest lovlydige organisasjoner i Norge – vi er jo gjennomlyst!

Jeg nevner dette for å forklare våre hemmelige landsmøter som en smule beskyttelse for våre medlemmer. Vi har ikke sett at Stavanger Aftenblad har reist krav om oppreisning for oss eller satt los på de ansvarlige. Derimot registrerer vi at Stavanger Aftenblad i hvert fall har brukt mellom 4 og 5 kvadratmeter trykkflate på det faktum at en av deres ansatte er blitt utsatt for POTs høyst vilkårlige behandling (Stein Viksveen). Fint!

Lederens påstand om at det var et "hav av forskjell mellom SVs siviliserte del godene-sosialisme og AKPs ekstreme radikalisme" kan kanskje bli oppfatta som en fornærmelse mot SV. Uten at det skulle være tilsikta?

Stavanger Aftenblad skriver: "Som alle kommunistiske partier hadde AKP diktatur på programmet." Og videre; "og hva proletariatets diktatur førte til, hadde historien vist til fulle i hvert eneste land hvor det ble innført: Konsentrasjonsleirer, massedrap, brutal undertrykkelse av enhver opposisjon." Og; "problemet ligger i selve ideologien – diktaturet. Ikke sosialismen, men kommunismen"(sitater slutt). Her vil jeg bare skynde meg å si: Skulle vi på noe tidspunkt ha uttrykt oss slik at vi kunne bli oppfatta som forsvarere av diktatur, konsentrasjonsleire, massedrap eller brutal undertrykkelse av opposisjon, så må vi beklage det – ja, ikke bare det – det ville være høyst betenkelig! Virkelig!! Men her sitter sikkert Stavanger Aftenblad på kilder og dokumentasjon som kan belyse dette forholdet og eventuelt klargjøre om vi må stå til rette eller gi en nærmere forklaring på våre utsagn!

Når det gjelder kommunismen lever vi ennå i den villfarelse at arbeiderklassen, samfunnets produsenter og lønnsarbeidere, kan oppheve klasseundertrykkingen og skape et samfunn som tar utgangspunkt i menneskenes behov og som kan få slutt på den menneskeskapte volden mot verdens fattige vi årlig er vitne til. Skal vi nevne tall? Nei, dette finner vi på trykk i Stavanger Aftenblad rett som det er. Vi tror på ingen måte at den ytterst lille overklassen i den rike verden – kanskje noen tusen familier som i dag kontrollerer det meste av verdens arbeid og rikdommer (ja, faktisk også den norske!) vil gi fra seg noen som helst makt. Snarere tvert imot.

På verdensbasis er det likevel slik at opprør ligger i kø som lavtrykk i Atlanterhavet.

I forrige århundre satte store nasjoner og folk igang epokegjørende opprør som brakte verden kjempeskritt framover. Men deres basis var så liten og deres motstandere så sterke. Kanskje måtte de gamle undertrykker-tradisjonene før eller siden slå inn i deres politiske systemer? Skal vi tenke om disse folkenes opprør at de ikke hadde rett til å kvitte seg med sine undertrykkere fordi de ikke hadde garantier om at det skulle lykkes å vinne kontroll over stat, forfatning og de økonomiske valgene? Skal vi unnlate å lære av deres pågangsmot, organisering og også deres feil? Vi ønsker å trekke slike lærdommer. Og det er ikke lite oppmuntrende å vite at den klassen som kanskje bare talte noen prosent i forrige århundres opprør, arbeiderklassen, på verdensbasis nå er oppe i 40–50% (og langt flere i Norge) og at denne klassen har store politiske og demokratiske tradisjoner å bygge på. Det sammen med andre gunstige forhold ved utviklingen av samfunnets produktive krefter gir nye revolusjoner veldig mye bedre odds. Ikke minst at arbeiderklassens utvikling faller sammen med større samfunnsmessig deltakelse av kvinner og dermed forener seg med kvinneopprør.

Mot slutten skriver Aftenbladet: "Og at også norske syttitalls-kommunister var villige til å gå langt for å knekke meningsmotstandere, viste de blant annet ved en beinhard indre disiplin og ved ondsinnede svertekampanjer mot folk som hadde vett til å bryte med bevegelsen." Ja, her vet jeg nesten ikke om jeg tør be om dokumentasjon når jeg i fantasien ser for meg hvilke tabloide historier som kan brettes ut! Jeg vil likevel nytte anledningen til å takke alle som har vært innom bevegelsen gjennom tidene for deres oppofrende arbeid for det de trodde og mente var en rettferdig sak.

"Ml-erne utgjorde aldri noe mer enn et miniparti, og blir det forhåpentligvis heller ikke," heter det trøstende i siste avsnitt av lederen. Vel. Vi var høgt og lågt den gangen. Og vi er det nå. Vi er riktignok alt for få i dag, men hvem vet? Vi anbefaler et besøk på våre hjemmesider, www.akp.no. Der kan du også få et godt innblikk i den debatten Helskog har skapt og mange artikler om "vondemennene" fra forrige århundre.

26.11.00
Asgeir Bell
sekretær i AKP

 

Tilbake til oversikt over historiedebatten | Til AKPs hjemmeside